SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 109 skann 111

109 Færøiene hos en bisp. Han blev kortbent og breivoksen, med skarpe øine. Omtrent alle hærmenn i de tidene brukte å drikke sig fulle så ofte de kunde. Sverre derimot drakk aldri så meget at han mistet vettet, sier sagaen, og han er den dyktigste av alle Norges konger. Først gikk Sverre i prestelære på Færøiene. Men Sverre Sigurdsson (?). han tenkte allerede da på å bli en mektig mann, og en dag sa han til mor sin: «Er du ikke glad nu da jeg snart er prest og nok også med tiden skal bli bisp?» Men hun tok til å gråte og sa: «Du er født til noget høiere; din far var Harald Gilles sønn!» Da blev Sverre meget tankefull. Snart efter reiste han til Norge. Der opholdt han sig ofte mellem Erling Skakkes og Magnus's hirdmenn, og han fikk nøie greie på uvennene deres rundt om i landet. Men han syntes det var umulig å ta riket fra Magnus og Erling; han forlot Norge i stor sorg og drog til Vermland. Den gang var der i Norge en flokk krigsmenn som kaltes birkebeinene. De hadde kjempet mot Magnus og Erling Skakke i mange år og var blitt så fattige at de brukte sko av bjerke-never; derav hadde de fått sitt navn. Så var kongen deres blitt drept i slaget på Ré ved Tunsberg, og nu kom de efter Sverre til Vermland og vilde velge ham til konge isteden. Sverre sa først nei, for de var nogen fæle røvere, og ikke flere enn 70 mann. Men så truet de med å drepe ham, og da valgte han heller å bli konge over dem. I de første to årene vanket Sverre og birkebeinene fredløse om i Norge fra bygd til bygd. De kom ofte i den ytterste nød (f. eks. en gang på Vossefjellene). Men da brukte Sverre å holde en tale for dem, og når de så bare gjorde som han sa, greide de sig. — De drepte Erling Skakke i
Skann 111 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 109». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/111/