Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 97 (skann 101)

97 kom nu til kongens kasse eller statskassen. Både i kollegiene og i amtmannsembedene ansatte kongene helst borgerlige og ikke adelsmenn. Slik blev styret under de eneveldige konger. Eneveldig kongemakt hadde de på denne tid i andre land i Europa, først og fremst i Frankrike, som blev mønsterland for de andre stater i mangt og meget. De fleste kloke menn dengang syntes det eneveldige styre var en forandring til det bedre, fordi det nu blev forbi med adelens stilling som en herskende klasse. Kongens makt, mente de, var det samme som statens makt, og statsmakten skulde brukes til å gagne alle undersåtter. Folk flest så på kongemakten som en guddommelig innstiftelse, og mange trodde at det var guddommelig visdom som åpenbarte sig i kongens handlinger. Eneveldet i virksomhet. Ved den nye ordning fikk statskassen mange ganger så stor inntekt som før. Da kongen nu rådde over store pengemidler, vilde han sette landet i stand til å gjenoprette de tap som de siste kriger med Sverige hadde voldt. Hæren blev øket og bedre rustet. Admiralene Niels Juel og Kort Adeler fikk satt krigsf låten i ordentlig stand. Kort Adeler var en av de mange norske sjømenn som arbeidet sig op utenlands. Han var født i Brevik, tjente på hollandske skib, kom senere i republikken Venezia's tjeneste og utrettet store ting i kamp mot tyrkene. Dengang eneveldet blev innført, fremkom det fra borgerstanden i Norge forskjellige norske krav; nordmennene håpet at Norge efter arvehyldningen skulde få en mere selvstendig stilling, f. eks. få sitt eget handelsdepartement og sitt eget universitet. Det blev det intet av. Men kongen vilde gjerne gjøre noget for den norske borgerstand og kalte en del fremstående nordmenn ned til København for å treffe avgjørelse om hvilke rettigheter kongen skulde tilstå de norske byer. I 1662 utstedte kongen et privilegiebrev for byene i Norge. I dette kongebrev blev det fastsatt at all trelastutførsel skulde skje gjennem byene; bøndene fikk bare lov å selge sitt - Norges historie.

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 97 skann 101

Siter