Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 96 (skann 100)

96 1 Eneveldets første tid, 1660—1720. Fredrik 3. Kristian 5. Fredrik 4. (1670—1699) (1699—1730) (—1670) Like efter at kong Fredrik 3. var blitt hyldet som arvekonge, gikk han med nogen av sine rådgivere inn i riksrådets møtesal og krevde utlevert alle viktige dokumenter og statspapirer. Det skulde med én gang være slutt på riksrådets styre. Kongen fordelte alle statssaker mellem seks regjerings-kontorer eller kollegier, som de blev kalt. I disse kollegier utarbeidet de fagkyndige sekretærer sine forslag. Formennene i kollegiene dannet tilsammen kongens råd; med dette råd drøftet kongen de forslag som fremkom fra kollegiene, bifalt dem eller avviste dem. Ingen skulde nu lenger utøve statsmyndighet fordi han var av adelig ætt. Det blev slutt med at herredagene (d. v. s. adelsforsamlinger) skulde avsi dom. Danmark og Norge fikk nu tilsammen en høiesterett i København, hvor det satt rettskyndige dommere med kongen selv som formann. I mindre saker dømte kongelige embedsmenn (sorenskrivere, herredsdommere). Hele landsstyret blev også anderledes. De gamle lensherrer hadde krevd det som en adelsrett å få len å styre. De hadde sittet med mange krigsfolk under sig på de faste slott, de hadde krevd inn skatter og vært dommere; ofte hadde de hatt lenene på slike vilkår at det meste av skatteinntekten gikk i deres lommer. Nu vilde kongen ha pålitelige og lydige embedsmenn til å styre ute i distriktene: Istedenfor den gamle lens-inndeling blev landet nu inndelt i amter med en amtmann som øverste embedsmann. Amtmennene fikk fast lønn av kongen; de blev kongens lydige undergivne og fikk hverken festninger eller krigsfolk under sig. De skatteinntekter som før ofte ikke var kommet lenger enn til lensherren,

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 96 skann 100

Siter