SKARD English

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 98 skann 102

98 -r tømmer til byborgerne. Håndverkere blev tilpliktet å flytte' inn til byene, medmindre de absolutt trengtes på landsbygden. Hver by fikk særskilte rettigheter. Trondheim, fikk stadfestet sin. gamle rett til å- handle på Nordland. Bergenserne, fikk enerett til å. handle i Bergenhus amt; senere blev det strid mellem Trondheim og Bergen om Nordlandshandelen. For å ophjefpe Kristiansand blev det bestemt at flere ladesteder (d. v. s. lasteplasser) i byens omkrets simpelthen, skulde nedlegges, således Flekket jord; det var ofte strid mellem de eldre kystbyer og nye ladesteder. Mandal, Arendal og Risør skulde få lov til å bestå, men fikk ikke lov til å bygge skib ; det var en rett som på Sørlandet blev forbeholdt Kristiansand. Bragernes blev som før underordnet Kristiania, men skulde dog få sin egen byfoged Tønsberg skulde ha enerett til handel i tre mirs omkrets, og Skien fikk lov til å holde et årlig marked og dessuten enerett titall handel i Bratsberg amt. Mo s-s og Halden var ladesteder under Fredrikstad Når byene fikk enerett til trelastutførsel, var det først og fremst fordi kongen var* redd for at det ellers skulde bli hugget for meget. Borgerne i byene rådet vef også kongen slik fordi det blev til stor økonomisk fordel for dem selv. Den samme frykt for at skogen skulde hugges for sterkt, ledet til at kongen utstedte et brev om sagbruk i Norge; bare et bestemt antall sagbruk blev tillatt, og flere hundre måtte nedlegges. Det var meningen å føre kontroll med alle sagbrukene. Men kontrollen var vanskelig å øve Følgen av disse bestemmelser, som var så godt ment fra. kongens side, blev den at eierns av de store sagbruk fikk et monopol på trelastutførsel ; det opstod efter hvert en rik kjøpmannskiasse i de trelastutf ørende byer i Norge. Da kongen fikk enevoldsmakt, fikk han. også fri rådighet over all kirkelig eiendom; det blev snart almindelig at inntekten av kirkelig gods gikk til rent verdslige formål, ikke minst til militære. Dette. vakte. bitterhet hos mange som følgende vers viser:.
Skann 102 av Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 98». Versjon 2026-09-28. /boker/host-norgeshistorie-1936/s/102/