Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 95 (skann 99)

95 det var uråd å nå frem til Moskva og drog sydover tii Ukraine for å overvintre der. En oprørsk kosakkhøvding, Mazeppa, hadde lovet ham hjelp; men oprøret mislyktesog Mazeppa kom som flyktning til Karl 12,'s leir. Vinteren 1708— 09 var forferdelig streng over hele Europa ; i Russland var kulden slik at det snart lå ihjelfrosne mennesker og" hester langs veiene; hæren minket fra dag til dag, og mangfoldige staute svensker blev krøplinger. Kong Karl holdt motet oppe hos sine soldater; han delte alle deres savn, spiste selv myglet brød og drakk vann til. Peter tsar hadde satt sig fast ved byen Poltava med en velrustet hær, sont var 5 ganger så stor som den svenske. Svenskene manglet kuler og krutt, men prøvde allikevel et avgjørende slag; tross all tapperhet led de et fryktelig nederlag. For ikke å bK russisk fange flyktet Karl 12. med et lite følge over den russiske grense, og tre dager efter måtte restene av den svenske hær overgi sig tii russerne. Dette blev vendepunktet i den store nordiske krig. I fem år opholdt Karl 12. sig i Tyrkia som sultanens gjest og arbeidet på å hisse sultanen til krig mot Russland. Imens begynte både Polen og Danmark ny krig mot Sverige. Ulykkene hopet sig op for svenskene, og de sendte bud på bud efter kongen. Da Karl 12. endelig bestemte sig til å dra hjem, red han fulgt av et par mann de 400 mil fra Tyrkia til St ral sund, en av de få byer Sverige ennu eide i Nord-Tyskland. Støvlene måtte skjæres av ham da han nådde frem. Lille julaften 1715 kom kong Karl hjem til Sverige, efter femten års fravær. Nød og fortvilelse hersket i landet; men Karl vilde ikke høre tale om fred. Han la planer til nye krigstog og pinte ut de siste penger av det svenske folk for å føre de to felttog i Norge i 1716 og 1718. Her fant han døden foran Fredriksten festning (1718).

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 95 skann 99

Siter