Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 75 (skann 81)

75 Olav vilde nødigst av alt lia den protestantiske Kristian 3 til konge, men han visste vel at det var farlig å bryte med Kristian 3om han skulde bli den seirende. Derfor gav han først det råd at Norge ikke skulde blande sig i grevefeiden. Men da en del av riksrådet med Vincens Lunge som leder valgte Kristian 3 til Norges konge, blev erkebiskop Olav ytterst forbitret. Han sammenkalte et riksmøte i Trondhjem i julen 1535 og holdt samtidig ting med bøndene i Trøndelag. Det kom til voldsomme optrin på tinget. Bondealmuen ropte at kongevalget var ulovlig; under et opløp drepte de Vincens Lunge og fengslet kong Kristian 3's sendemann. Erkebiskopen slo sig på bøndenes side, og nu mente han at det fikk briste eller bære. Han kalte folket under våben. Erkebiskop Olav håbet på å få en egen norsk konge som var katolikk — nemlig en tysk svigersønn av Kristian 2. Dette betydde krig mot Kristian 3, men uheldigvis nettop i det øieblikk da Kristian 3 var blitt seierherre i Danmark. Erkebiskop Olav sendte ut folk for å erobre Bergenhus og Akershus fra de danske befalingsmenn, men det mislyktes rent. Han manglet hærfolk, og var heller ikke viljesterk nok; helst vilde han underhandle og ventet på hjelp fra Tyskland. Erkebiskop Olav prøvde nu å komme til forlik med Kristian 3. Da det slo feil, så han ingen utvei til frelse for sig og sin sak. Han valgte da å rømme fra landet med så meget gods og så mange kostbarheter fra kirkene nordenfjells som han kunde få skrapt sammen. Den 1. april 1536 styrte erkebiskopens skibe utover Trondhjemsf jorden og seilte den indre led sørover langs kysten. Men Esge Bilde, den danske lensherre på Bergenhus, hadde fra Bergen sendt skibe nordover for å fange erkebiskopen. Det var også på nære nippet at de skulde ha tatt ham. Erkebiskopens skibe var nådd så langt som til nordsiden av Sognesjøen (Steinsund), og skibene fra Bergen så langt som til sydsiden. Men da fant erkebiskop Olav at det var tryggest å stikke til havs; da de danske skibe nådde Steinsund, var- han borte. Tiderne var forandret! Fra Sognesjøen styrte Harald Hardrådes stolte flåte i 1066 vestover mot England, og fra det samme

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 75 skann 81

Siter