Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 74 (skann 80)

74 kunde holde sig lenger i Bergen som et eget samfund utenfor norsk lov og rett. De hadde også fått konkurrenter. De norske kjøbmenn i Bergen utførte nu selv meget av den fisk og trelast som tyskerne før hadde vært alene om å utskibe. Optrin fra den siste kamp for Norges selvstendighet. Mens striden raste i Danmark mellem den lutherske Kristian 3 og hans motstandere, holdt Norge sig lenge utenfor. De som mest rådde i Norge nu, det var adelsmenn fra Danmark. Fra dronning Margretes tid var det mer og mer blitt almindelig at de danske adelsmenn fikk de beste len i Norge. Det norske riksråd hadde ved hvert nytt kongevalg krevd at norske menn måtte få styre de norske len; men selv om kongene lovte det, holdt de aldri løftene. Kristian 2 hadde sagt at han vilde gi kronens slott og len til danske, fordi «adelen udi Norge fast er utdødd». På grevefeidens tid var de viktigste festninger — Akershus, Bergenhus og Båhus — i hendene på danske stormenn. En av disse, Vincens Lunge på Bergenhus, var gift med en rik norsk arving; han hadde ved sitt giftermål fått stort jordegods i Norge og blev medlem av det norske riksråd. Vincens Lunge arbeidet mot nogen andre danske adelsmenn som med Henrik Krummedike i spissen ønsket å få Norges riksråd avskaffet og Norge aldeles under Danmark; det skulde være til straff for at den norske erkebiskop hadde svoret Kristian 2 troskap da han gjorde sitt mislykkede forsøk på å vinne igjen Norge. Den gang hadde erkebiskopen sluppet med en stor pengebot. Den norske erkebiskop og Vincens Lunge arbeidet nu sammen for å opretholde det norske rikes selvstendighet. Men i religionsstriden stod de hver på sin side. Den mann som nu var norsk erkebiskop het Olav Engelbrektssønn. Erkebiskopen var formann i det norske riksråd, og han var den på hvem det største ansvar lå for rikets skjebne. Han fulgte med et våkent øie striden i Danmark. Erkebiskop

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 74 skann 80

Siter