SKARD English

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 61 skann 67

61 langvarig og kostbar krig mellem ham og de holstenske grevesønner. Da Erik søkte å trekke andre enn tyske kjøbmenn til de nordiske kjøpstæder, endte det med at hanseatene sluttet sig til holstenerne. Det blev nu uråd for Erik å klare sig i krigen; enden blev at holstenerne beholdt Sønder Jylland, og hanseatene fikk en ennu sterkere stilling enn før. I sin stadige pengenød fant kong Erik på å opkreve en avgift av de fremmede skibe som seilte forbi de danske kyster gjennem Øresund; dette blev efter hvert en stor inntekt for Danmark (Øresundstollen). Det kom snart klager fra landsfolket, både i Norge og Sverige, over de fremmede fogder som krevde så høi skatt og for ulovlig frem. Den danske foged på Vesterås slott,. Jens~Erikssønn, var en av de verste; det het sig at han hengte bønder op i røken i peisen og spendte bondekoner for høilasset. Bergmannen Engelbrekt Engelbrektssønn fra Dalarne drog to ganger til kong Erik og bar frem for ham bondefolkets klager. Siste gang viste kongen ham døren og bad ham aldri komme igjen. Engelbrekt gikk, men sa halvhøit: «En gang til skal jeg komme.»/ Dalkarlene reiste sig nu som én mann, valgte Engelbrekt til høvedsmann og hadde stor fremgang. Engelbrekt jaget de fremmede fogder ut av landet og innsatte svenske menn på slottene. De svenske adelsmenn sluttet sig nu til bøndene, og riksrådet valgte den ættstore og rike Karl Knutssonav slekten Bonde til riksforstander. Men Engelbrekt, en av Sveriges edleste sønner, falt for en snikmorders hånd. Mot Erik av Pommern og de utenlandske fogder var der bondereisning også i Norge; også her vilde riksrådet ha mere myndighet. I riksrådet satt ætlinger av de gamle høvdingslekter og rikets biskoper. Da der også blev uroligheter i Danmark, reiste Erik fra sine riker, lei og kjed av det hele. Han drog til øen Gotland. «Mit håb står til Gotland og til havet» blev nu hans valgsprog. Han levde iti år på Gotland som sjørøver og døde 77 år gammel i Pommern, fattig og ensom. <LAÆ-
Skann 67 av Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 61». Versjon 2026-09-28. /boker/host-norgeshistorie-1924/s/67/