Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 62 (skann 68)

62 Kristian I av Oldenborg 1448—1481. Da Erik av Pommern reiste fra sine riker, var det egentlig forbi med den forening som dronning Margrete hadde fått i stand. Vi hører nok ennu om unionskonger; men myndigheten og makten var nu hos riksrådet i hvert land, som valgte kongen på visse vilkår (håndfestning). For Norge blev det fremdeles en sørgelig tid, fordi det norske riksråd var svakt og blev opblandet med danske adelsmenn. Dessuten var nordmennene så vant med arvekonger at de lite visste å nytte ut den valgrett de nu hadde. 1 1 448 blev tronen ledig i alle tre riker efterat Erik av Pommerns eftermann (Kristoffer av Bayern) var død. Det svenske riksråd valgte nu til konge en av Sveriges egne sønner, den tidligere riksforstander Karl Knutsson. Det danske riksråd søkte igjen til Tyskland og bød kronen til Kristian av Oldenborg, som straks var villig. Det norske riksråd stod splittet; ett parti vilde velge den danske konge, men erkebiskopen, den gamle Aslak Bolt, og flere norske riddere holdt på Karl Knutsson. Ved å bruke voldsmakt fikk danskepartiet valgt kong Kristian enstemmig, men senere valgte erkebiskopen og hans venner Karl Knutsson. Kong Karl kom til Trondhjem og blev kronet som Norges konge av Aslak Bolt. Da de danske og svenske riksråder kort efter i Halmstad skulde forhandle om det norske kongevalg, svek de svenske sendemenn sin konge og opgav hans rett. Sommeren 1450 kom kong Kristian nord til Trondhjem og blev kronet i domkirken på Olavsdagen. En måned efter blev der holdt et riksmøte i Bergen, hvor de norske og danske riksråder fastsatte at Norge og Danmaik skulde bh sammen i broderlig kjærlighet «og ingen den annens overmann være». Fra nu av varte foreningen übrutt under den oldenborgske kongeslekt til 1814. Kristian I i Danmark. Både Valdemar Atterdag, Margrete og Erik av Pommern hadde strevet for å fa tilbake Sønder-

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 62 skann 68

Siter