SKARD English

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 60 skann 66

60 Danmark var dengang i folketall så stort som Norge og Sverige tilsammen. Da nu også Margrete var dansk og hadde sine eiendommer mest i Danmark, var det rimelig at hun så på Danmark som ho vedlån det. Norge og Sverige skulde være provinser eller tillegg til den danske krone. Margrete innsatte danske fogder både i Norge og i Sverige; hennes mening var å styre hele Norden fra Danmark. Det norske rikssegl hadde hun tatt med sig til Roskilde, og hun satte ingen i Norge til å lede landets styre. Margrete gjorde intet for å fri Nordens byer fra hanseatenes handelsherredømme, men innrømmet tyskerne alle deres gamle privilegier. Fra Østersjøens kyster kom flere ganger bander av sjørøvere {vitaliebr ø dr e), som plyndret svenske, danske og norske byer, og også skadet hanseatenes handel. Ikke dronningen i de tre riker, men nogen hansestæder med L ii b e c k i spissen fikk til slutt gjort ende på sjørøveriene. Men ennu under Margretes eftermann blev Bergen plyndret to ganger av vitaliebrødrene eller likedelerne som de nu kalte sig. Hundre gammeldagse skibe av den norske ledingsflåte søkte siste gang å verge byen, men de var mot sjørøverskibene «som kapeller mot kirker». De store tyske skibe med sine kasteller både for og akter og mersekurver fulle av skyttere var ledingsskibene ganske overlegne, og rente dem snart i senk. For Danmark erhvervet dronning Margrete efter langvarige forhandlinger øen Gotland mot å betale en god slump penger. Hun strevde i sine siste regjeringsår med å inndra Sønder- Jylland under den danske krone og kom langt på vei med dette; da fikk hun en brå død ombord på sitt skib i Flensborg 1412. Erik av Pommern. Den forening som dronning Margrete fikk istand, var ikke bygget på fast grunn; det ser vi best under hennes efterfølger. Erik fulgte i ett og alt sin fostermors politikk, om han enn gikk frem med mindre varsomhet enn hun. Likesom Margrete styrte han Norge og Sverige ved hjelp av fremmede fogder, og fordi kong Erik støtt trengte penger til sin krigsførsel, måtte fogdene drive inn høie skatter. Med list og lempe var Margrete kommet langt på vei til å inndra Sønder Jylland; men Erik gikk uvarlig frem, og det brøt ut en
Skann 66 av Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 60». Versjon 2026-09-28. /boker/host-norgeshistorie-1924/s/66/