Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 159 (skann 165)

159 Samfund, stat og kommune. Når vi sier det norske samfund, mener vi hele den befolkning som lever og arbeider i Norge, fordelt på de forskjellige landsdeler og de forskjellige arbeidsfelter. Samfundsforholdene, som i store trekk er de samme som i andre civiliserte land, er vokset frem i løpet av de årtusen nordmennene har bygget landet og funnet sitt erhverv her, som jorddyrkere, fiskere, sjømenn og i nyere tid industriarbeidere. Samfundsforhold kalles ofte med et fremmedord sociale forhold. Den norske stat, som har sin oprindelse fra Harald Hårfagre, er en sammenslutning for å verge innbyggerne mot ytre fiender og oprettholde lov og orden innenfor landets grenser. Statsforhold kalles ofte med et fremmedord politiske forhold. Vi har sett at de politiske forhold i Norge har undergått mange forandringer i tidens løp. Statens opgaver og myndighet er i nyere tid blitt meget utstrakt. Konge (regjering) og Storting er de egentlige statsmyndigheter. I virkeligheten er det folket selv som styrer gjennem de menn de velger til stortinget; for stortingets flertall bestemmer regjeringens sammensetning. Alle voksne menn og kvinner har stemmerett. Stortinget har den lovgivende makt, bevilger penger og pålegger skatt og toll. De penger som brukes til statsformål, f. eks. til å bygge jernbaner eller til å lønne statens tjenestemenn, må skaffes til veie ved skatt eller toll. Efter grunnloven har kongen den utøvende makt; det vil si at den kongelige regjering (statsrådet) skal sette i verk de beslutninger som stortinget fatter. Hertil har regjeringen hjelp av 9 store regjerings-kontorer (departementer). I departementene utarbeides forslag til statens utgifter og inntekter for hvert år (b ud g e 1 1) og til nye lover. Kegjeringen fremsetter forslagene for stortinget, som drøfter dem og avgjør om de skal vedtages. Stortingsmenn kan også fremsette lovforslag.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 159 skann 165

Siter