Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 160 (skann 166)

160 Den dømmende myndighet er hos fast ansatte dommere eller domstoler. Sorenskriveren på landet og i de fleste byer byfogden dømmer i tvistemål mellem borgerne (civile saker), men vi har i de største byer særlige byretter samt som appelldomstoler overrettene og rikets høiesterett. Dommerne i disse retter kalles assessorer, deres formenn justitiarius. Større straffesaker (kriminelle saker) pådømmes ved lagmannsrett, hvor der er folkevalgte lagrettemenn som avgjør spørsmålet om skyld. Borgernes almindelige rettigheter. Den enkelte borger beskyttes mot vold og overfall gjennem politiet, som av staten er satt til å oprettholde orden. Borgeren er beskyttet mot rettskrenkelser; han kan ikke straffes uten han er blitt dømt efter loven. Hvis han føler sin eiendomsrett eller sin person krenket, kan han søke beskyttelse hos domstolene. Enhver borger i det norske samfund er sikret en viss personlig frihet, f. eks. frihet til å drive sin næring, religionsfrihet, ytringsfrihet, trykkefrihet. Dog kan han straffes hvis han tilskynder nogen til ulydighet mot lovene. Enhver norsk borger har også plikter, f. eks. verneplikt og plikt til å sende sine barn på skole. Den lutherske religion er statens religion, og kirken er underlagt statens myndighet. Staten utnevner og lønner prester og biskoper. Kongen og enkelte embedsmenn må tilhøre den lutherske religion. Kommunalt styre. Landet er inndelt i kommuner eller herreder, som har et utstrakt selvstyre og rett til å beskatte dem som bor i kommunen eller herredet. Hvert tredje år velger de stemmeberettigede et kommunestyre til å lede kommunens anliggender; et utvalg av dette styre utgjør formannskapet. Det medlem av formannskapet som velges til formann kalles ordfører. De større bykommuner har dessuten særegne borgermestre. Disse har kommunale kontorer for å forberede sakene for kommunestyret, slik som regjeringen gjennem sine departementer forbereder sakene for stortinget.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 160 skann 166

Siter