Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 158 (skann 164)

158 Der var adskillige politiske rivninger i Karl Johans regjeringstid, men det var også en tid med fremskritt på det fredelige arbeides områder. Gøta-kanalen blev åpnet i 1832, en vannvei fra Kattegatt gjennem Venern og Vettern helt til Østersjøen. Sveriges forfatning og styresett var i mange måter gammeldags, og under Oskar 1 (1844—59) lykkedes det ikke å gjennemføre nogen forandring. Ellers var der under denne konge store fremskritt både i den almindelige lovgivning og i næringslivet. Utenrikshandelen tok på 10 år like så stort opsving som i et helt århundre før. Telegraf-linjer og jernbaner blev anlagt i stor målestokk, og Sverige er nu ett av de land som i forhold til sin folkemengde har det mest utstrakte jernbanenett. Under Karl 15 (1859—72) fikk endelig Sverige i 1866 en ny riksdagsordning. Istedenfor stenderforfatningen, hvorefter hver stand avgav én stemme, og hvor adelsmenn var selvskrevne medlemmer av riksdagen, skulde den svenske riksdag nu bestå av to valgte kamre. Også i Sverige har det vært politisk strid mellem partiene. Efterhånden er annet kammers makt blitt større og Sveriges styre således mere demokratisk. I 1909 blev stemmeretten almindelig. Den store materielle fremgang i Sverige i nyeste tid skyldes især utnyttelsen av Norrlands gruber og skoger. I videnskap og kunst står svenskene høit. Foruten de to universiteter i Uppsala og Lund har Sverige videnskapelige høiskoler i Stockholm og Gøteborg. Blandt svenske forfattere som har vunnet verdensry, nevner vi August StrindbergogSelma Lager 1 of.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 158 skann 164

Siter