Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 148 (skann 154)

148 stående. Samme år døde kong Karl, og den lange strid mellem stortingsflertallet og regjeringen blev utkjempet under hans bror og efterfølger Oskar 2. Gang på gang vedtok stortinget beslutningen om statsrådssaken, men kongen nektet fremdeles sin sanksjon. 1 1880 vedtok stortinget statsrådssaken med samme ordlyd som to ganger tidligere. Da kom det spørsmål op om kongen hadde mer enn utsettende veto hvor det gjaldt en forandring i grunnloven, som krevde 2 / 3 flertall. Venstre mente nei, og da kongen nektet sanksjon tredje gang, vedtok stortinget på forslag av Johan Sverdrup å erklære statsrådssaken for gjeldende grunnlov (9. j un ibeslutningen). Spørsmålet blev nu hvorvidt kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker. Da grunnloven ikke var helt klar paa dette punkt, blev det en voldsom politisk strid om dette forfatningsspørsmål. Høire og venstre stod skarpt mot hinannen, og rundt om i landet blev der holdt folke- Johan Sverdrup. møter hvor talerne diskuterte spørsmålet om det absolutte veto. Efter de nye valg i 1882 var venstrepartiet sterkere i stortinget enn nogensinne. Venstre valgte alle medlemmene av lagtinget blandt sitt parti, og hadde allikevel flertall i odelstinget. Efter en langvarig debatt besluttet odelstinget i 1883 å sette allé statsrådene under tiltale for riksretten. Anklagen gikk ut på at de hadde benyttet et veto som grunnloven ikke hjemlet kongemakten. Riksretten, som består av lagtinget og rikets høiesterett, dømte statsrådene fra sine stillinger. Et nytt høireministerium forsøkte i et par måneder å fortsette kampen mot stortinget, men tok så avskjed. Stortinget hadde seiiet i striden.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 148 skann 154

Siter