Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 146 (skann 152)

146 stått übesatt. Da kong Oskar 1 døde i 1859, og hans sønn Karl (i Norge den fjerde, i Sverige den femtende) blev konge, vilde han gjerne imøtekomme nordmennenes ønske om å få ophevet stattholder-embedet, og han hadde lovt sine norske statsråder å sanksjonere et slikt vedtak av stortinget. Men da det kom til stykket, våget kong Karl ikke å sanksjonere stortingets beslutning om å opheve stattholder-embedet, fordi der blev reist heftig motstand mot det i den svenske riksdag. Et sterkt svensk parti mente at kongens rett til å innsette en stattholder i Norge var en rett for Sverige som nordmennene ikke alene kunde opheve. Dette blev innledningen til en alvorlig strid om unionen. Den svenske riksdag kom med krav på en hel revisjon av unionsvilkårene for å få i stand en bedre og fastere union. Dette krav fra svensk side blev avvist av det norske storting som enstemmig hevdet at utgangspunktet for en revisjon måtte være begge rikers like rett og hvert rikes enerådighet i alle de saker som ikke i riksakten var nevnt som unionelle. Kort efter søkte det norske statsråd, hvis politiske leder nu blev Fredrik Stang, å imøtekomme det svenske ønske om en revisjon av unionen — for å dempe den uvilje mot den bestående union som var lagt for dagen i begge land. Det blev nedsatt en Stortingsbygningen.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 146 skann 152

Siter