Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 145 (skann 151)

145 Schvreigaard fikk stortinget til å slå inn. på frihandelspolitikk efter engelsk mønster. Næringsfrihet blev nu slagordet, og mange skranker falt som før hadde hindret borgerne fra å drive det erhverv enhver vilde. Det blev slutt med byenes enerett til å forsyne landdistriktene med varer, det blev slutt på sagbruksprivilegiene. Da den engelske navigasjonsakt blev ophevet i 1849, ledet det til en stor fremgang for norsk skibsfart. Statsråd Fredrik Stang planla et veinett for det hele land, fikk satt i gang flere kanal-anlegg og opmuntret den private dampskibsfart ved stats-tilskudd slik at der blev oparbeidet en hel del faste ruter langs kysten. Fyrvesenet tok han sig også meget av. Den første telegraf -linje blev lagt fra svenskegrensen over Kristiania til Mandal; snart kom telegrafen til å omspenne det hele vidtstrakte land. Norges første jernbane, fra Kristiania til Eidsvoll, blev åpnet i 1854; senere er jernbanebygningen blitt fortsatt i stor målestokk, og jernveiene har efter hvert knyttet store deler av landet sammen på en måte som før var utenkelig. Nordmennene har også ellers forstått å ta nutidens tekniske opfinnelser i sin tjeneste, og Norge har oparbeidet en ganske betydelig industri eller fabrikkdrift. For åfå råd til å kjøpe utenlandske varer, korn og kull og luksusvarer, har nordmennene måttet øke sin produksjon så de har tilstrekkelig å selge. Landets naturlige frembringelser så å si, fisken og trelasten, er blitt foredlet gjennem industrien. I nyeste tid har vi således fått en mengde hermetikk-fabrikker, hvorved vestlendingene tjener bedre på sine fiskerier, og på Østlandet fabrikker hvor tømmeret foredles til tremasse og papir. Hele den omlegning av norsk næringsliv som tydeligere viser sig i våre dager, har sitt utspring i det arbeide som blev gjort omkring midten av det 19. århundre for å utvikle samferdsel og vareutveksling. Sammen med dette henger også den sterke stigning i byenes folketall. Stattholderstriden og arbeidet for en ny union. Nordmennene hadde aldri likt at kongen kunde innsette en stattholder i Norge, endog en svensk mann. Siden Platens avgang i 1829 hadde kon gen innsatt nordmenn til stattholdere, men fra 1855 hadde embedet 10 — Norges historie.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 145 skann 151

Siter