Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 135 (skann 141)

135 \ den svenske konge til Norges konge. Mossekonvensjonen var således nærmest et tilbud fra svensk side, og det tilkom nu det overordentlige storting å avgjøre om Norge skulde tå imot tilbudet. Forening med Sverige. Det overordentlige storting trådte sammen i Kristiania i oktober. Heller ikke denne gang var det tid til å få med utsendinger fra Nord-Norge. Kong Kristian Fredrik nedla, som avtalt, Norges krone og fraskrev sig enhver arverett til riket. Han var syk og nedbøiet og hadde trukket sig tilbake fra styret efter overenskomsten i Moss. Han forlot landet og reiste til Danmark. Utsendinger fra den svenske konge kom til Kristiania for å tinge med stortinget om vilkårene for en mulig forening. Forholdene var vanskelige for stortinget. En ny krig vilde påføre landet svære ulykker, og flere og flere syntes nu det måtte kunne gå an å komme overens med Sverige. Men det gjaldt å verge den nyvunne selvstendighet og frihet så langt råd var. Til all lykke hadde stortinget som leder sorenskriver rjj3 tj e, A som var valgt til stortingspresident. Han forstod med fasthet og klokskap å hevde Norges rett og verge grunnloven av 17. mai. Den 20. oktober vedtok stortinget at Norge som et selvstendig rike og på visse bestemte vilkår skulde inngå en forening med Sverige og velge den svenske konge også til konge i Norge. Man blev enig om de gndringer i grunnloven som var strengt nødvendige, og herefter valgte stortinget Karl 13 til konge "den 4. november. Således kom den norsk-svenske union i stand, som varte i 91 år.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 135 skann 141

Siter