Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 134 (skann 140)

134 Den 20. mai skiltes Eidsvolls-mennene og drog hver til sitt. Men før de skiltes, gav de hinannen hånden til en stor broderkjede og ropte : «Enige og tro inntil Dovre faller.» De visste vel at det var store vanskeligheter å overvinne for det frie, selvstendige Norge. Karl Johan og Kristian Fredrik. Karl Johan var forbitret over det som var skjedd på Eidsvoll, og kalte nordmennene for oprørere. Han henvendte sig til de stormakter som hadde sluttet kontrakt med ham og lovt ham Norge. Sendemenn kom fra stormaktene for å få kong Kristian Fredrik til å vike plassen for den svenske konge. Kristian Fredrik hadde sendt Carsten_Anker som norsk sendemann til England, men han blev avvist av den engelske regjering, og stillingen var meget vanskelig for den nyvalgte norske konge. Men Kristian Fredrik syntes ikke de vilkår som Karl Johan og stormaktenes sendemenn bød var antagelige, og i slutningen av juli måned brøt det ut krig mellem Sverige og Norge; den varte i 14 dager. Den norske hær var dårlig rustet og forsynet. Kristian Fredrik var selv ingen feltherre; han stolte mest på diplomatiske underhandlinger. Han var redd for at der skulde flyte blod, og de norske soldater var misnøid med at de alltid fikk ordre om å trekke sig tilbake. .OttergjyKrebjs slo en svensk hæravdeling ved Lier og Matrand og drev den tilbake over grensen. Da den svenske hovedhær rykket inn i Smålenene og omringet jfredrikssten, håpet den norske hær på å få kjempe et avgjørende slag. Men atter kom der ordre om tilbaketog; meningen var fra norsk side å ta kampen op på vestsiden av Glomma. r Imidlertid var også Karl Johan, som førte den svenske hær, meget ivrig for å få i stand forhandling; kongressen i Wien skulde tre sammen, og han vilde få en ordning med Norge før kongressen begynte. Således gikk det til at Kristian Fredrik og Karl Johan sluttet en overenskomst, k o n v ensjonen i Mo_ss 14. august. Ifølge denne overenskomst skulde et overordentlig storting tre sammen i Norge, og Kristian Fredrik skulde overgi sin kongeverdighet i stortingets hender. Karl Johan vilde anerkjenne den norske grunnlov, hvis stortinget vilde velge

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 134 skann 140

Siter