Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 136 (skann 142)

136 Norge efter 1814. Karl Johan-tidens første femten år. 1814—30. Efter grunnloven av 1814 skulde nordmennene være et av de frieste folk i Europa. Stortinget, som folket valgte, gav lovene og rådde for statens penger. Allikevel var overgangen fra det eneveldige styre i dansketiden ikke så brå som en kunde ha ventet. I krigsårene 1807 — 1814 hadde jo Norge vært styrt dels av regjeringskommisjonen dels av embedsmennene. Ide nærmeste år efter 1814 hadde Norge fremdeles et embedsmannsstyre — omtrent som før. Kongen hadde hos sig i Stockholm 3 av de norske_s_tatsråder: de øvrige medlemmer av det norske statsråd kaltes den norske j.e g j eijn g jMKjJjMbJjyijji og ledet de daglige forretninger; hver av statsrådene i Kristiania stod i spissen for et departement (regjeringskontor). Men i spissen for den norske regjering i Kristiania stod i årene 1814 — 29 en svensk jtattholder innsatt av kongen. Den selvstendige norske stat begynte med stor gjeld og en ødelagt kreditt. I 1814 og årene før hadde staten utstedt pengesedler for omtrent 25^ millioner daler; men disse sedler mistet efter hvert sin verdi, fordi staten ikke maktet å innløse dem med sølv. I utlandet vilde ingen ta imot de norske pengesedler som betaling, og mange mennesker i Norge blev ruinert ved de verdiløse pengesedler. Landets næringsliv lå nede, og den opgang som mange hadde trodd freden skulde bringe, kom ikke. Den norske trelast fant ikke marked i England, fordi dette land tok all sin trelast fra Kanada. _Skibsfarten gav heller ingen inntekter i den nedgangstid som hele Europa led under efter Napoleons-krigene. Til dette kom også dårlige år for det norske jordbruk, landets viktigste næringsvei. Følgen var at der like efter 1814 hersket både stor

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 136 skann 142

Siter