Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 125 (skann 131)

125 angrepskrig. Gustav måtte midt under krigen reise til Stockholm, og ved et nytt kup fikk han gjort sin makt eneveldig. Krigen mot Eussland blev fortsatt. Gustav vandt en glimrende seier tilsjøs, men han måtte dog slutte fred utenåfånogen landvinning (1790). Gustavs fiender blandt adelen var uforsonlige og la planer op om å drepe ham. På et maskeball i operaen blev kongen omringet av en skare menn med sorte masker. Et skudd faller, og kongen ligger såret på gulvet. Han døde flere dager senere av sine sår; hovedmannen blandt kongemorderne, kaptein Anckarstrøm, blev henrettet. Det var nu forbi med den gustavianske tid, som i flere henseender hadde vært glansfull og glimrende. Gustav 3's sønn, Gasta v 4 Adolf, var alvorlig og gudfryktig, men han hadde små evner. Karl 12 var hans mønster, og en tid trodde han at han selv var Karl 12 som var kommet tilbake til jorden for å knuse keiser Napoleon. De gylne fredsår. Krigen 1807—1814. Mens krigen mellem England og keiser Napoleon utviklet sig til en avgjørende kamp på liv og død, og mens det ene land efter det andre blev trukket inn i krigen, levde Danmark og Norge i den dypeste fred og hadde glimrende konjunkturer for sin handel og skibsfart. I 1801 var nok sinnene blitt opskaket ved slaget på reden; men da krigsfaren også den gang drev over, følte folk sig trygge på at nøitraliteten og de gode tider skulde vare. Hvert år øket kjøbmennenes og skibsredernes velstand. Bergen, Norges største by, tjente på sin fisk og på sin fraktfart, mens det især var trelast-handelen som skaffet Kristiania og de andre østlandsbyene store inntekter. Blandt norske rikmenn i slutningen av det 18de århundre må vi legge merks til Kristiania-kjøbmannen Bernt Anker. Han hadde 40 skibe i fart, drev dessuten sagbruk og jernverker. Bernt Anker efterlot sig flere millioner, skjønt han var meget godgjørende og hjelpsom og førte et overmåde gjestfritt hus. Som flere av den tids rikmenn viste han megen almen-ånd. Han skjenket den norske stat et prektig hus i Kristiania, den

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 125 skann 131

Siter