Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 124 (skann 130)

124 -i forfattere kastet glans over tiden, fremfor alle L_i nn é, den store botaniker. Gustav 3 gjeninnfører eneveldet. Gustav 3 opholdt sig ved det franske hoff da han blev kalt hjem for å være Sveriges konge efter sin fars død 1771. I Versailles var den svenske prins blitt blendet av eneveldets makt og glans, og hans drøm var å bli enevoldskonge og gjenreise Sveriges svunne storhet. Så snart han kom hjem til Sverige, skrev han under håndfestningen uten å se på hvad den inneholdt; han var nemlig bestemt på å bryte den. Året efter at han var blitt konge, gjorde han statskup. En dag kalte han op til sig på Stockholms slott en mengde officerer og underofficerer, og holdt i stor sinnsbevegelse en tale til dem om hvorledes fedrelandet lenge hadde vært dypt fornedret og nu måtte frelses. Da den unge konge til slutt spurte om de vilde følge ham så trofast som deres forfedre hadde fulgt Gustav Vasa og Gustav Adolf, ropte de alle ja. Litt efter åpnes slottsporten, og kong Gustav rider gjennem Stockholm i spissen for sin garde. På gatehjørner og torver blir der lest op en proklamasjon om et nytt styre, og folkemengden roper «kongen leve» hvor han rider frem. To dager efter kalte kongen stendene sammen. Da han hadde latt alle lederne fengsle, fikk han lett forsamlingens samtykke til clen nye statsforfatning som han nu leste op for dem. Kongen hadde nu fått langt friere hender enn før. Han avskaffet mange gamle misbruk og gjennemførte på en forstandig måte flere av de reformer som Voltaire hadde krevd av de oplyste fyrster. Gustav 3 var dog ikke den rette mann til å gjen■reise Sverige. Han hadde især sans for alt det som smakte av teater, av ytre glans og prakt. Sverige trengte fremfor alt en sparsommelig styrer, men Gustav brukte umådelig mange penger. Det blev misnøie blandt adelen og skuffelse ute i landet, men Gustav mente at han skulde vinne folkegunst i fulleste mål ved å gjenoprette Sveriges gamle stormakts velde. Derfor angrep han iJj[gß_Russland, som var optatt av krig med Tyrkiet. Men efterat krigen var begynt, nektet de svenske officerer å. lystre kongens ordre og minnet om at kongen ikke hadde lov til å begynne

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 124 skann 130

Siter