Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 126 (skann 132)

126 senere krigsskole, og han testamenterte sin herskapelige bygård, Paleet, til offentlig bruk; haven tilfalt Kristiania Katedralskole til bruk ved undervisningen i botanikk. Bernt Anker var førstemann i det selskapsliv som utfoldet sig i Kristiania i de gode år; han skrev vers og teaterstykker og hadde stor interesse for videnskap. Han var medlem av flere videnskapelige selskaper og holdt selv forelesninger over fysikk og de skjønne kunster. En annen rik og foretagsom Kristiania-borger var John Collett. Han hadde, som så mange av sine bysbarn, tilbragt flere ungdomsår i England og der sett rasjonelt jordbruk. Collett drev gården Ullevål som mønsterbruk med de beste engelske ploger og andre redskaper. Om sommeren boldt han et slags landbruksskole på Ullevål hvor han gav bondegutter fri undervisning og fritt ophold. Collett opmuntret ivrig dyrkning av poteter, som ide følgende nødsår skulde bli til stor hjelp for landet. Krigen. Med ett slag blev det forbi med velstand og trygghet. I august 1807 viste en engelsk flåte-avdeling sig i Øresund og landsatte tropper på Sjælland. Det engelske krav var at Danmark og Norge skulde gå inn i krigen på Englands side og la hele den dansk-norske krigsflåte stasjoneres i England inntil krigen var slutt. Da kronprins Fredrik nektet å gå inn på dette, blev Kjøbenhavn utsatt for et fryktelig bombardement og måtte overgi sig efter 3 dagers forløp. Stemningen i Danmark var nu blitt sterkt engelsk-fiendtlig, og et nytt tilbud fra England om forbund blev avslått. Så seilte engelskmennene avsted med hele den prektige dansk-norske flåte, og kronprins Fredrik sluttet sig til keiser Napoleon i kampen mot England. Dette var en beslutning av stor rekkevidde; den blev især skjebnesvanger for Norge. Fra det øieblikk at de forenede riker kom i krig med England, «havets behersker», var forbindelsen mellem Danmark og Norge avbrutt; en postgang mellem FJaj^trand_Ji_JyUand) og Fredriksvern viste sig altfor usikker. Norges stilling var farefull og krevde omtanke og handlekraft. For det første var norsk handel og skibsfart aldeles lammet ved krigen med England, dernæst var det alvorlig fare for at Norge kunde bli utsultet; endelig var det ikke utenkelig at svenskene nu vilde gjenopta sin gamle plan om å erobre Norge. Under disse omstendigheter tok kronprins Fredrik — med tungt hjerte — den beslutning å oprette eget styre for Norge, regjerings-kommisjon

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 126 skann 132

Siter