Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 123 (skann 129)

i 123 til Preussen. Hardest var freden med Eussland (i Nystad 1721), hvor Sverige måtte gi slipp på østers jøprovinsene Ingermanland, Estland* og Lifland. Det var nu forbi med Sveriges herredømme ved Østersjøen. Frihetstiden 1718 — 1772. Det var rikets_ stender som nu fikk retttilå_J[ij£>y^r^^ Kongen var nødt til å bøie sig for riksrådets mening; hans eneste forrett blev til slutt at han skulde ha to stemmer når der blev holdt avstemning i riksrådsmøtene. I stenderforsamlingen kom den lavere adel, embedsstanden, mest til årå for landets styre. I den første tid avnwEetstiSenTfadde Sverige en klok og evnerik leder, grev Arvid Horn; han la all vekt på å holde fred og fremme det fredelige arbeide, især fabrikkdrift og handel. Der opstod snart et parti som vilde prøve krig for å vinne tilbake noget av det tapte land. De kalte sig selv hjt t tene^ og regnet Arvid Horn og hans tilhengere for å være nogen natthuer; således opstod partinavnet h^u^j,. Da Arvid Horn og huene hadde styrt i 20 år, kom hattene til makten og begynte straks krig mot Russlan^. Krigen blev ført elendig fra svensk side, nær mistet hele Finnland, men slapp dog med å avstå en liten del av dette land. Hattene vilde nok, som huene før, hjelpe op Sveriges næringsliv, men de trodde for sterkt på statens hjelp. De brukte urimelig mange av statens penger til hjelp for fabrikker og til utførselspremier; de hadde endog planer om å dyrke tobakk og vin i Sverige for å slippe å innføre disse varer fra utlandet. Det var intet under at Sverige snart kom i store p_engeyanskeligheter. Da huene kom til makten igjen, slo de altfor brått inn på en annen næringspolitikk; de vilde spare og nektet all statsstøtte til næringslivet. Følgen blev panikk og krise. På samme tid var striden mellem partiene voldsom og bitter, men det verste var at lederne av de forskjellige partier begynte å ta imot penger fra utenlandske makter. Til slutt hørte bestikkelser til dagens orden i den svenske riksdag; huene fikk penger fra Russland, hattene fra Frankrike. Den siste del av frihetstiden var således alt annet enn hederfull. Men en rekke av videnskapsmenn og

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 123 skann 129

Siter