Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 118 (skann 124)

118 \ ■A \ v v^^ : - La^ aw^ u^ Holberg blev grunnleggeren av den danske skueplass, og han skrev en lang rekke komedier. «E.ta.sjaa.u s Mon tan us» er en av de ypperste. Vi får her se en bondegutt som er kommet inn til Kjøbenhavn og har lært å disputere på latin, noget som de drev meget på med ved universitetet. Dermed synes Erasmus at han har slukt all verdens visdom og kommer hjem på landet hovmodig og full av forakt for sine foreldre, som han kaller for enfoldige bondefolk. Men Holberg viser oss i komedien at bonden som dyrker sin jord godt, er både nyttigere og klokere enn den som driver på med tomt snakk — selv om det er på latin. Erasmus får alle imot sig ute på landet da han sier at jorden er rund; bedre stod det ikke til med oplysningen på landsbygden dengang. Det blir en stor strid, og til slutt må den store mester i disputerkunst gå med på at jorden er flat som en pannekake, for å slippe fra soldatertrøien. Så dypt Slir^Erasmus Montanus ydmyget fordi hans lærdom bare var prat og forfengelighet, et skall uten kjerne. I en annen komedie, «Jeppe på Bjerget», tegner Holberg billedet av en forkuet og fordrukken sjællandsk bonde. Det viser oss hvor skarpt Holberg har sett forskjellen mellem de norske bønder og de danske. Jeppe skjelver for sin kones pisk, for degnens krenkelser og spott og for herremannen; han er alt annet enn «en adelsmann i det små». En dansk lærd skrev i tiden efter Holberg: «I Norge gives der intet akademi, intet universitet, ingen offentlig boksamling. De nordmenn som vil studere må reise til Danmark.» At dette var ille, var 'det nu mange i Norge som følte. Ved år 1760 bodde det tre lærde menn i Trondhjem, blandt dem den norske histo- I riker Sjchøjijng, Disse tre stiftet det Norske Videnskap s s e 1 s_k ap _ i Tr ondh. \£ m, og fra deres krets bredte tanken om et norsk universitet sig til alle oplyste fedrelandsvenner i vårt land. Eegjeringen i Kjøbenhavn sa nei til dette folkeønske fordi de fryktet for at et norsk universitet vilde gjøre sitt til å fjerne nordmennene fra Danmark og danskene. Av samme grunn var kongen mot det norske krav om gggg.Jiafili.foj: £?orge. Mange ting viser oss at nordmennene på denne tid begynte å føle sig mere som en egen nasjon, forskjellig fra danskene. I Kjøbenhavn kom norske studenter sammen i det N p r s k e ..Sel-) skap, hvor de hevdet sitt syn på diktning, forskjellig fra delj som var almindelig i den danske hovedstad. Det norske selskaps diktere skrev om norsk natur, således om Hornelen i Nordfjord eller om den brusende Sarpsfoss, og _£Lp_r da h 1 Bj^ujjjs selskapssanger gikk mest om Norges kraft og herlighet. E_d_y_a rji

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 118 skann 124

Siter