Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 119 (skann 125)

119 SU o r m, som ellers holdt av dansk diktning, kunde aldri glemme sin barndom og sine ungdomsdrømmer fra Våge prestegard, og han skrev sine Gudbrandsdals-viser på ekte Vågå -mål. Når de norske studenter i Kjøbenhavn var samlet, vendte samtalen atter og atter tilbake til hjemlandet med de stille daler, der gammel norsk sed og skikk var trofast bevart på bondegårdene. Mange danske delte beundringen for de norske odelsbønder, ja endog enevoldskongene hadde aktelse for dette kraftige fjellfolk, som forstod å holde på sin rett og ofte førte klager til kongen selv over de embedsmenn han hadde innsatt i Norge. Kongen glemte ikke at fra Norge kom de beste soldater til hæren, de beste matroser til flåten; det var en av grunnene til at kongen så ofte gav de norske bønder rett i deres klager. Ministerstyre i Danmark og Norge. 1770—1807 Kong ffredriJLJi.y.ar et godslig menneske, men meget karakter svak; i sine senere år var han ganske uskikket til å styre. Han hadde en dyktig minister, Johan Hartvig Eje_jjL J s_JLOxiJ, som Norsk bondegård (Hæringstad

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 119 skann 125

Siter