R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 35 (skann 37)

Norsk (4-5-5) Alternativ plan for fremmedspråklige elever 35 2.2. Kommentarer til målet Det er viktig at undervisningen, så langt som mulig, bygger på det grunnlaget elevene har fra før. Der det er mulig, bør en også la elevene kunne dra nytte av sin egen kulturbakgrunn, f.eks. i øvinger (skriftlige og muntlige) der elevene kan fortelle om eller skildre egne opplevelser og - på et høyere trinn - greie ut om temaer eller problemer på forskjellige områder i den etniske og kulturelle bakgrunn elevene har. Særlig på første og andre årstrinn bør det legges betydelig større vekt på den språklige enn den litterære delen av faget, men likevel slik at de forskjellige sidene av undervisningen blir en helhet for elevene. Et hovedmål for undervisningen er å lære elevene å bruke norsk mål så rett og greit som mulig. Kunnskapene i språket skal derfor først og fremst hjelpe dem til å nå dette målet og dernest motivere dem for å lære seg norsk som redskapsfag. Elevene kan utvikle sin språklige uttrykksevne i den norske målformen de har valgt, både gjennom intensive øvinger (skriftlige og muntlige, f.eks. strukturøvinger i språklaboratorium) og gjennom ekstensiv lesning av allsidig stoff på norsk, også oversatt litteratur, helst fra elevenes morsmål, evt. nasjonalspråk. Særlig på første og andre årstrinn må en la elevene få anledning til å øve seg i norsk muntlig så mye som mulig. Litteraturlesningen er en hoveddel av undervisningen. Selv om et viktig mål er å gjøre elevene glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa, er det for de elevene som følger denne fagplanen, like viktig å utvide sitt norske ordforråd og kjennskapet til norsk kultur- og samfunnsliv i nåtida. Det kan ikke stilles krav om at elever som følger denne planen, skal lese tekster på sidemålet. Den tida de på denne måten får frigjort, nyttes til styrking av den norske målformen de har valgt. Elever som ønsker å lese noe stoff i den andre målformen, må likevel få anledning til det. Undervisningen i litteraturhistorie skal knyttes til selve tekstgjennomgåingen (genre, tidfesting, forfatter osv.). Når det gjelder systematisk gjennomgåelse av stilmidler og genrekjennetegn, bør en vente til 3. årstrinn og ta opp disse emnene i forbindelse med pensum til muntlig eksamen. I forbindelse med litteraturlesningen vil det være naturlig å bruke film og teaterkunst i undervisningen der forholdene ligger til rette for det. Fordi aviser, ukeblad og massemedier spiller en så viktig rolle som informasjonskilder i vår tid, bør slikt stoff få forholdsvis bred plass i undervisningen. I arbeidet med dette stoffet er det særlig nødvendig at elevene får øve seg opp i selvstendig og kritisk vurdering. Her kan det høve å ta for seg stoff som behandler elevenes situasjon og miljø i Norge. Gjennom undervisningen i faget må elevene få øve seg i ulike arbeidsmåter - individuelt og sammen med andre - og få veiledning og øving i å bruke hjelpemidler som kan fremme effektiv læring og orientering i faget. En må legge vekt på å skape gode og naturlige arbeidsformer. Et positivt miljø i klassen eller gruppen har mye å si for den personlige veksten og modningen, som er et viktig mål for undervisningen.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 35 skann 37

Siter