R76 · Generell del · Bokmål 1983, s. 23 (skann 25)

23 4.6 Ordningen av den enkelte skote På landsbasis tilbys alle studieretningene med en rekke linjer og kurstyper. Den enkelte skole vil bare kunne ha en mindre del av dette tilbudet. Det gjelder også skoler med flere studieretninger. Elever som velger studieretninger eller linjer som ikke finnes ved den skolen som ligger nærmest, må få høve til å søke plass ved en skole som har vedkommende kurs. For fylkeskommunale skoler avgjør fylket hvilke studieretninger, linjer, grunnkurs og videregående kurs skolen skal ha. Når skolens tilbud og elevtallet er avgjort, fastsetter fylkesskolestyret på grunnlag av de rammetimetall og eventuelle andre regler om beregning av lærertimetall som departementet har gitt, det samlede læ re rtime tallet som den enkelte skole skal kunne disponere. Det er så skoleutvalgets oppgave innenfor denne rammen å avgjøre hvilke valgfag skolen skal tilby, hvilke klasser og grupper skolen skal ha, og hvordan undervisningen for øvrig skal være ordnet. Av det samlede lærertimetallet skal en del timer (undervisningsenheter) settes av til sosialpedagogiske oppgaver, deriblant rådgivning. Resten av lærertimetallet skal brukes til undervisning. Ved ordningen av undervisningen bør en sørge for at den enkelte elev får en del av timene i en fast klasse. Dette kan skje på flere måter: 1. Klassene settes opp slik at elevene er sammen i de felles, allmenne fagene (del 1 i fagkretsen). Klassene kan da deles eller elevene omgrupperes i studieretnings- (og linje-) fagene. I valgfagene (del 3 i fagkretsen) må elevene igjen omgrupperes etter deres fagvalg. Denne modellen høver særlig i toårig grunnkurs i studieretninger for yrkesfag og i studieretning for allmenne fag. Den gjør det også mulig å sette opp klasser i de felles, allmenne fagene med elever fra ulike studieretninger eller linjer. 2. Klassene settes opp på grunnlag av elevenes valg av studieretning og linje. Klassene er da samlet i studieretningsfagene. Denne modellen passer best i ettårige kurs i studieretninger for yrkesfag. I felles allmenne fag og eventuelt også i andre teorifag kan to klasser på inntil 15 elever slås sammen. Elevene kan også omgrupperes friere i disse fagene. I valgfag må elevene også her omgrupperes. 3. Klassene settes opp slik at elevene er samlet både i felles, allmenne fag og i studieretnings- (og linje-) fag. Denne modellen kan en bl.a. nytte i studieretning for allmenne fag. Nytter en den i 1. årskurs, vil det imidlertid i regelen bli nødvendig med omgruppering av elever eller ny organisering av klassene i 2. årskurs når elevene har valgt linje og fagkombinasjon. Også i denne modellen må elevene omgrupperes i valgfag. En bør ellers prøve å ordne undervisningen slik at den enkelte elev får adgang til å velge valgfag etter sine interesser. De fastsatte rammetimetall krever imidlertid rimelig størrelse på gruppene i valgfag. Derfor vil det være fornuftig ikke å tilby for mange valgfag. Og det vil ikke alltid være mulig eller økonomisk forsvarlig å realisere alle tilbud.

R76 · Generell del · Bokmål 1983 s. 23 skann 25

Siter