Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 94 (skann 96)

94 vil at kongen skal ta sine ministre fra det parti som har flertall i parlamentet (parlamentarisme). Parlamentet vil også bestemme over nybyggene i koloniene. (Følgen av dette se p. 9.) Nord-amerikanernes frihetskamp (omkr. 1780) Washinton, Franklin. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligbeten, Napoleon (kort). Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligbeten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København. Noe om bvordan dette styret virket for Norge. En følger en bestemt sak fra bondeklage til kongelig avgjerd. b. Holberg og litteratur og vitenskap omkr. midten av det 18. årb. (kort). c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årb, og årsakene til den. d. Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge seiv. Religiøs forkynner og økonomisk føregangsmann, e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen med England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 94 skann 96

Funn på siden 3

Siter