SKARD English

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 83 skann 85

83 Der en meiner det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur. Avgrensing av lærestoffet særlig av navn og tall. Det er meget viktig ved historieopplæringa å sette elevene i stand til på egen hand ved hjelp av handbøker og andre hjelpemidler å skaffe seg de historiske opplysninger og kunnskaper som interesserer dem, eller som de får bruk for. Derimot har det mindre å si at elevene får innprente! en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.) som de aller fleste elever har tungt for å lære og lett for å glemme, 1 og som de får liten eller ingen bruk for senere. Slikt lærestoff skaffer hama uforholdsmessig mye arbeid, og vil lett gjøre faget kjedelig og skape ulyst og motvilje hos elevene, istedenfor at undervisningen skulle fremme lysten til og interessen for historisk lesing og arbeid med faget i det hele. Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller nødvendigste. Ved lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer også navn og årstall som elevene ikke skal lære. En kan bruke de nøyaktige tall eller avrunne dem som det best høver. Arbeidsmåten. En går ut fra det elevene har hatt av historisk stoff i heimstadlæren i de tre nederste klasser. I disse klasser skal barna bl. a. helst også ved selvsyn ha lært litt om historiske steder og minnesmerker m. v. om det finnes slike i den nærmeste omegn. I 4. klasse skal en til å begynne med hjelpe barna til å få noe greie på tidsavstander og de forandringer som tida fører med seg. Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa. En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres lid»). Først i 5. klasse begynner historieopplæringa i vanlig mening. Lær er ens muntlige fortelling og skildring er meget viktig på alle klassetrin. Læreren må derfor alltid forberede seg godt så han kan fortelle og skildre klart, livfullt og 1 De undersøkinger som det er gjort rede for i U.P., viser at elevene husket 24 pst. av de historiske navn og ca. 20 pst. av de årstall de ble spurt om.
Skann 85 av Normalplanen 1939 · 1948-vitne
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Funn på siden 2

Siter

Læreplanatlas. «Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 83». Versjon 2026-09-28. /planer/n39/n39-komplett/s/85/