Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 79 (skann 81)

79 kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er. Med det mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger i de avsnitt i det norske folks liv som har hatt mest å si for vårt folk. Likeså bør barna få kjennskap til de viktigste hendinger og personer i noen av de avsnitt av verdenshistoria som har satt de største merker etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt. I siste skoleår må elevene få kjennskap til grunndragene i vår samfunnsordning. 11. Minstekrav. 1. Øving i å bruke handbøker og annen litteratur, så elevene seiv kan skaffe seg historiske opplysninger og kunnskaper også etteråt de er gått ut av skolen. 2. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk. Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) 1 , er satt med kursiv i arbeidsplanen. I denne planen er det gjerne også etter navnet (overskriften) på emnet eller avsnittet bl. a. nevnt hva en skal legge særlig vekt på i arbeidet med det stoff som hører til minstekravene. Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen og etter de retningslinjer som denne planen viser 2 . I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff. Når det gjelder å ta med annet stoff i undervisningen, er en ikke bundet av normalplanen. Her prøver en åta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser. Det kan være stoff som kaster lys over andre emner og avsnitt enn dem som hører til minstekravene eller annet stoff. 1 I avsnitt 111 og IV er det gitt noen rettleiing om hvorledes en skal gjennomgå stoffet. 2 De fleste navn og årstall som hører til minstekravene for hvert klassetrin, og som finnes i arbeidsplanen (se denne), bør elevene kunne ved utgangen av skoleåret, slik at de f. eks. vet at Harald Hårfagre prøvde å samle Norge omkr. år 900, at Olav Haraldsson (1030) prøvde å kristne landet og samle det på nytt osv. Mer bør en ikke kreve at de skal lære av navn og årstall etter resultatet av de undersøkinger som er gjort hos oss (U.P.).

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 79 skann 81

Funn på siden 6

Siter