Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 72 (skann 74)

72 bygder og byer er like rike på slike minner, men ett og annet vil det alltid være å fortelle fra byen, bygda eller landsdelen, som kan vekke barnas interesse. En gammel kirke har sin historie, den minner om de farne slekter som har hatt sin heim i byen eller bygda, og den binder på sin måte nåtid til fortid osv. Til støtte for opplæringa bruker en i den første skoletid pinnelegging, ymse småarbeid i klipping og forming i sand eller leire (eller plastilina). Tegning og skriftlig framstilling, kortere eller lengre, er gjennom alle skoleår en viktig del av opplæringa. I morsmålstimene kan en la barna skrive små stiler om det en har arbeidd med i heimstadopplæringa. Ved den forberedende geografiundervisning tegner barna grunnriss og enkle kartskisser. En lar barna samle alle slike arbeid i et arbeidshefte, For opplæringa i heimstadlæren må skolen ha det nødvendige materiell, men det er ikke dyre ting som trengs: En sandkasse, papir for tegning og klipping, litt gummiert papir med forskjellige farger, litt kartong, sakser og leire til moddellering. Plastilina er bra, men dyr. Og så må en nytte ut skolens samling av plansjer, og en må ha en del høvelige hilder. Landsskolen har den fordel at en der har den levende natur like ved. Ett sted er det skogen med sitt plante- og dyreliv som er nærmest for hånd, et annet sted er det sjø og strand, og overalt gårder med dyr, åker og eng. I byskolen må en ta turer til hage, gartnerløkke, park og til en bondegård, hvis en slik ikke ligger for langt unna. Ved enhver skole der det er høve til det, bør det være en hage. Der har en både høst og vår en rikdom av anskuelsesmateriell. I klasserommet bør det være planter, som barna byttes om å stelle. Enhver lærer kan ellers med litt omtanke og uten utlegg samle mange brukelige ting for denne opplæringa. 1 Der en har ei bygdebok, kan den være til god bjelp for læreren.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 72 skann 74

Siter