Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 52 (skann 54)

52 ill. Rettleiing. 1. Innleiing, Norskopplæringa skal vekke og utvikle språkkjensla og språkbevisstheten hos elevene og hjelpe dera til å forstå tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket. Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet o 0 styrke den etiske sans. Morsmålet er et levende uttrykk for et folks kultur. Gjennom innføring i norsk talemål og litteratur får elevene kjennskap tfl norsk lynne og kunst og vår kultur i det hele. Ogsa fordi faget skal tjene dette formål, er det meget viktig å akte nøye på den målform som er mest heimlig og naturlig for barna enten skriftmålet i skolen er bokmål eller nynorsk. Lesestoffet blir først og fremst bestemt ved leseboka. Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde. Lesingen skal pa alle trin i skolen først og fremst tjene den samlede norskopplæring. Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte bade heimstadlæren på de lågere klasse trin og seinere også de andre fag. En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet —på heimstaden og ellers alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det. Ved lesingen må barna også få tre inn i fantasiens rike og brokete verden således f. eks. gjennom eventyr og folke- Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet nkere barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv. Den frie bruk av morsmålet i tale og skrift fremmer selvvirksomheten i fullt samsvar med arbeidsskoletanken. Elevene bør få lære noen vers og sanger utenat helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene, så de også kan synge dem i norsktimene når det passer. Forklaring av ord og innhold i det en leser bør en i regelen innskrenke til bare det nødvendige. Særlig når det gjelder poetisk stoff, må en vare seg for å stykke opp det en leser

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 52 skann 54

Funn på siden 2

Siter