Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 125 (skann 127)

125 3. Planter og dyr (satt i parentes) som en bare nevner i tilslutning til typen og i samband med framsyning av selve plantene og dyra, preparater eller tegninger. En er ikke bundet til å ta de typer som er nevnt i arbeidsplanen, men kan ta andre tilsvarende typer hvis det høver bedre. I regelen vil det høve best å gjennomgå plantene vår og høst. Kan klassens timetabell ordnes slik at læreren i naturfag også Jiar andre fag, bør en i den tid da det er lett å finne de ymse planter og dyr, ta noen flere timer i botanikk og zoologi enn timeplanen viser. De timer som således tas fra andre fag, må da disse fag få igjen i vinterhalvåret. Fysikk. D betyr demonstrasjonsforsøk av liknende slag som i Holmsen og Strøm: Natur 1 æ r e, 14. opplag. Kl, K 2, K 3 osv. betyr forsøk nr. 1, 2, 3, . . . i Elevf o r s ø k i fysikk av Jon S. Kås a. Istedenfor disse forsøk kan en ta andre tilsvarende forsøk som fins i godkjente bøker eller oppgavehefter. Nummerne på de forsøk som elevene skal gjøre, er satt med kursiv. E betyr elevforsøk av liknende slag som i Kåsas bok. 4. klasse. Biologi, Noen av de viktig ste helser egler, x Planter. Åkersennep (ytre bygning, hoveddelene og deres oppgave og betydning), kål, kålrabi, nepe 1-årige og 2-årige planter. Vis en kålrabi som har vært plantet ut om våren og nu har satt frukt. Potet. Prøv å gro en potet med det samme den er høstet inn vinterkvile. Spiringsforsøk (ert eller korn). Vekst: Sett en frisk plante med kvite blomster (f. eks. prestekrage, krysantemum e. 1.) i svakt rødfarget vann vann og næring fra jorda (Braarud nr. 7). Sett to like planter som er i god vekst, i jorda, men plukk alle bladene av den ene næring fra lufta. Leirfivel, blåsymre, kvitsymre, gullstjerne, bekkeblom. Ved gjennomgåing av planter i 4. klasse bruker en ikke bok. 1 Her og i de 2 følgende klasser tar en med noen korte viktige helseregler om reinsligket, klær, arbeid og kvile, frisk luft osv.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 125 skann 127

Siter