Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne, s. 110 (skann 112)

110 c. I^nderviBningen i 'Bkolen. ogBa i denne underviBningen rna elevene meBt mulig la underBske levende materiale. Oerlor rna llereren 82 langt rad er, Bsrge kor a Bkaffe Blikt. Ln kan k. ekB. la materiale tra Bkolekagen, gartnerier, 58kere og t^kelorrstninger ozv. Llevene kan ogBa ta med Bcg beBtemte ting: planter, inBekter og annet, ve Bom er BXllig intereBBert, tar vel ogBa med ting Bvm de tilkeldig nar latt latt pa. oZ Bom kan gi ksve til en virknlngBkull «leiligketBunderviBning». BelvBagt rna alt dette gjsreB Blik at det ikke dlir gjort noen Bkade. >lar en kar levende dyr, rna en Belvtslgelig unngå dyreplageri. Lågere dyr av vmBe BlaZ dolder en deBt i kortere oZ lengre ti 6 i akvarier, terrarier, inBelct- Ka3Ber e. 1. Akvarier. Som akvarium kan en bruke et større glasskår, eller en kasse, hvor rammen er av jern eller tre, veggene av glass (helst speilglass) og bunnen av et sterkere glass (trådglass). Bunnen dekker en med et 2—32 — 3 cm tykt lag av jord med godt utvasket sand oppå, og så planter en ut vannplanter, som skal sørge for surstoffproduksjon (vannpest). En M2 ikke ha for mange og for store vassdyr oppe i akvariet, heller ikke «rovdyr», men mindre fisker som karusser, stingsild, enkelte sniler, små krepsdyr, salamandrer om våren. Foruten et slikt akvarium som kan forestille et helt livssamf unn, kan en ha mindre vannbeholdere, hvor en kan studere enkelte dyrearter, f. eks. glass med billelarver, øyestikkerlarver, vårfluelarver, voksne vannkalver. En K2N også iaktta utviklingen av froskeegg i en slik beholder. Ofte kan en legge et akvarium ut i det fri ved 2 lage en liten dam i nærheten av skolen. Terrarier. Til terrarium kan en bruke en kasse av tre, hvor lokket er av glass og den ene veggen av glass eller grovmasket tøy. En må sørge for åpninger i KaBBen, så lufttilførselen blir rikelig. På bunnen må en legge fuktig mose, tørr sand osv. En må sørge for at dyra får vann og høvelig føde, alt etter hva de trenger. I terrariene kan holdes hage-, skog-, åkersniler (for: gulrøtter), hvite mus. Insektkasser. Av særlig interesse er det å holde noen av de heimlige insektene i en insektkasse, som en kan innrette på liknende vis som terrarier, eller en kan bruke f. eks. et sylteglass. På bunnen legger en fuktig mose. Oppe i disse kasser eller glass legger en så egg eller larver av insektene sammen med næringsplanter, som en nå og da bytter med nye. En bør velge insekter hvis utvikling fra egg til puppe eller ferdig inBekt ikke tar for lang tid. Eks. neslesommerfugl. Fuglebrett ved skole vinduene. Alle de ting som er nevnt ker, trenger tilsyn og Btell. Noe kan de største elevene gjøre, men læreren må 82 å si daglig passe på at alt er i orden. ?lanter i Blcolen. LlomBterpotter oZ lcaBBer med vmBe BlaZ planter Bom kan triveB inne, bor tinllSB pa enkver Blcole. ?a denne maten kan barna IZere a kjenne de vmBe planteBiaB oZ kva de trenger: Lnkrsbladede oZ tokrsdladede, neimliZe oZ kremmeds, planter Bom trenger mye tuktigbet, og planter Bvm rna ka tsrr jord, lskplanter c>Bv. Llevens kan pa denne mate ogBa Btudere Bkadedvr (bladluB, larver av KaiBommerkugl o. a.) og Bvkdommer pa planten (ekB. 80pp, meldugg 08V.). /)en /eve«i/e />/anie er det viktigßte anßkueißeßmiddel i den dotamßke Klaßßeundervißnillg. slar det gjelder ugraßplanter eller andre planter Bom det 2nß mye av (ekß. da, vaßßarv, timotei, klsver, lsvetann, vinter-

Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne s. 110 skann 112

Siter