Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne, s. 108 (skann 110)

108 Nevene bsr til slutt (i siste skoleår) ka et kort oversvn over livets utvikling pk jorda — kra de lågeste planter og dvr til de nsgste, og nvorledes en etter slektskapet kan ordne alt levende i grupper. I arbeidsplanen kor klassene er planter og dvr ksrt opp noenlunde i den orden soin en i alminneligket kar vXlt vant til i folkeskolen. Ivreren ma imidlertid ikke kjenne seg bundet av den rekkekslge soin er satt opp kor liver enkelt klasse, nien legge sin plan kor undervisningen slik som nan mener det best kover. LXlelen kan også ordne stoffet i dialogiske grupper: planter og dvr i skogen, planter og dvr pa enga osv., og i alle tilkelle ma kan vise elevene kvorledes planter og dvr lever sammen pa de vmse steder, og er avkengige av nverandre og av korkoldene ellers i naturen. Ln ma passe pa ikke a ta med lor mange av de dvr og planter en ser pa et bestemt sted, og slett ikke ma en ta kor mange eksempler pa e/i gang, men velge la og karakteristiske dvr og planter, tier nevnes noen eksempler : 1. Var ved bekk og terskvassdam: soleikov, krosk. 2. Bommer ved en kerskvassdam : vannliljer, bukkeblad, insekter. 3. lisst —pa åkeren: korn, poteter, ugras, mus. 4. I skogen: de vmse slag trser, ekorn. Om varen — trekkkugl og kuglesang, maurtuer. Om vinteren — spor i snoen, tugler. I de lågere klasser kan en ved a legge merke til livet pa slike steder bare ka med en del av det stoff som en vil bekandls. ?a de nsgre klassetrin kan en sa ta med andre trekk ved planters og dvrs bvgning og liv som var kor vanskelige pa de lågere trin, og som gir elevene et tullstendigere bilde av livet. Ved turer i ds forskjellige årstider vil elevene iXre nvorledes livet veksler med årstidene pa, de vmse steder, og de vil IZere litt om kvorledes livet er avnengig av og tilpasset etter lvs, varme, kuktignet, jordbunn osv. I 5. skoleår kan en f. eks. ta en tur ut i lauvskogen tidlig på våren. En kan se på de tidligste vårblomster, samle noen eksemplarer og behandle dem nøyaktigere på skolen. En kan også se på fugler og insekter. På en tur om høsten kan en iaktta hvor- ledes fargene på plantene har skiftet, samle med noen planter og presse dem osv. Da kan en også finne frukter av forskjellige trær: hasselnøtter, nyper, bær osv., og nevne noen dyr som lever av fruktene, f. eks. ekorn, trost. Om våren i 6. klasse kan en utvide kjennskapet til vårblomstene osv. Om høsten kan en samle frø og frukter, som rognebær, nyper o. a., dels for å tørke dem og bruke dem til fuglemat om vinteren, og dels for å bruke dem som anskuelsesmidler. I det 7. skoleår kan en utvide kunnskapene, og en kan så til slutt ta med et samlet bilde av livet ute i skogen. En kan stille spørsmål: Hvorfor kommer visse planter så tidlig om våren ? De har underjordisk stengel. Hvorfor må disse planter blomstre så tidlig? Jo, snart er trærne kledd med lauv, og da er det ikke lyst nok nede på marka. En kan også minne om det årlige lauvfall og det humusdekke som fins i skogen, og hvor alle slags mark og insekter finner næring og vern.

Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne s. 108 skann 110

Siter