— 2y —
4. Til fremstilling og innprenting av tallet 10 må læreren
ta sig god tid og bruke en mengde eksempler, så han
er helt sikker på at alle barn har en riktig forestilling
om den første tieren, og at fylling av tieren er forstått
og lært før han går videre. Alle barn bør lage tier, flere
ganger og med forskjellige ting. Eks.: De binder 10
pinner sammen i en bunt, trær 10 knapper på en snor,
veksler 10 en-øringer med en tiøring o. s. v.
5. I første, andre og i begynnelsen av tredje skoleåret
blir den samme løsningsmåten brukt i skriftlig regning
som i muntlig.
Fra midten av 3. skoleåret får barna bruke de almindelige
fremgangsmåtene i skriftlig regning. Hoderegningsopgavene
løser de på samme måten som før.
6. Under fremstillingen av multiplikasjonstabellen må
sammenhengen med addisjon komme tydelig frem, så
tydelig at barna siden på egen hånd kan lage tabellene
sine, — likesom læreren for å klarlegge multiplikasjonen
i det hele må bygge på det barna har lært under
addisjonen.
Når barna er modne nok til å forstå det, bør han
også klarlegge sammenhengen mellem de andre regningsartene.
(Multiplikasjon — divisjon).
7. Hoderegning blir stadig brukt på alle trin og alltid
når barna skal lære og øve inn noe nytt. Læreren må
ikke bruke større tall enn at klassen noenlunde lett
og fort kan greie opgavene, og han må venne barna til
å bruke de lettest mulige løsningsmåter. I skriftlig
regning blir hoderegning brukt til løsning av enkelte
deler av den skriftlige opgaven.
■8, Fremgangen må på alle trin være sikker, og læreren
må derfor titt og ofte undersøke om barna kan det
som før er gjennemgått, og som skal tjene til grunnlag
for det nye de skal lære. Dette gjelder i særlig
grad i førstningen av et nytt skoleår.
Eks. 1. 25 +8= 30 + 3 = 33.
« 2. 25 =8= 20 — 3 = 17.
« 3. 16 X3=30+18 = 40 + 8 = 48.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Normalplanen 1922, s. 29». Versjon 2026-09-28. /planer/n22/n22-komplett/s/59/