Normalplanen 1922, s. 25 (skann 51)

25 2. Alle fire regningsartene blir repetert ved blandede opgaver. Samstundes repeterer og nytter en i regningen de enhetene som barna før har lært for lengdemål, hulmål og vekt, og likeså tids- og telleenlheter. Utregning av gjennemsnitt. Så langt læreren finner det formålsnyttig, viser han sammenhengen mellem de forskjellige regningsartene: addisjon — substraksjon, addisjon — multiplikasjon, multiplikasjon — divisjon, substraksjon — divisjon (måling). 5. skoleåret. Brøk og desimaltall. Mens en gjennemgår pensumet for dette skoleåret, repeterer en de fire regningsartene med hele tall så langt en holder det for nødvendig. 1. Brøklæren innleder en med — på en enkel måte — å vise brøkens vesen; en deler da høvelige ting i halvparter, tredjeparter o. s. v. til og med tolvteparter.' Teller, nevner, brøk, verdier. Noen lette regneopgaver; for det meste muntlig. 2. Desimalbrøk: a. Synlig fremstilling av desimale enheter ned til tusendeler, og av tall av disse enhetene. Tallskrivning og tall-lesning. Omgjøring av høiere til lavere enheter og omvendt. Omgjøring av almindelig brøk til desimalbrøk blir godt innøvd. b. Addisjon og subtraksjon av desimaltall, benevnte og ubenevnte. Multiplikasjon og divisjon av desimaltall, benevnte og ubenevnte, med hele tall, med dekadiske enheter og med desimaltall. Nå og da opgaver med bare hele tall. Penge-, mål- (lengdemål og hulmål) og vektsystemet gjennemgår en på nytt og nytter dem i alle fire regningsartene. Under multiplikasjon utregning av inntekter efter time-, dag-, uke- og månedslønn, og utregning av utgifter og inntekter efter opgitt enhetspris. Under divisjon utregning av enhetspris efter opgitt kjøpseller salgssum. 3. Repetisjon av pensumet for skoleåret ved blandede praktiske opgaver, derimellom lette opgaver som krever slutning både til og fra enheten, og øving i å sette op og regne ut notaer efter opgitt enhetspris.

Normalplanen 1922 s. 25 skann 51

Siter