24
3. skoleåret.
Tallene 1 — 1000.
1. Tallrekken 1—100 blir gjennemarbeidet på nytt, særlig
fra 50 og opover. Repetisjon av 2 —5-stykket av
multiplikasjonstabellen. Resten av multiplikasjonstabellen
blir bygd op, skrevet og innøvd; under dette
også omsetning til divisjonstabell. Hundre blir fremstilt
synlig og skrevet.
2. Det andre hundre bygger en op ved telling, særlig med
rene tiertall med sum over hundre, og tilsvarende
frataing. Multiplikasjon av rene tiertall med enertall,
produkt over 100. Tallskrivning.
De følgende hundrer på samme måten, ett om
senn. Telling med ett og to hundrer. En innprenter
at ti enere = en tier, ti tiere = ett hundre, og ti hundrer
= ett tusen.
3. Sammenlegging og frataing (Vink 5, siste ledd).
Multiplikasjon av to- og tresifrede tall med enertall,
10, 100, rene tiertall og med tosifrede tall.
Divisjon med enertall, 10, 100 og rene tiertall,
uten og med opskrivning. Regnetegnet : (delt med).
Praktiske opgaver som før. De mål-, vekt-, tidsog
telleenhetene som er mest brukt.
4. skoleåret.
Tallene til og med millioner.
En utvider tallrekken smått om senn under regningen.
1. Muntlig og skriftlig, med benevnte og ubenevnte tall:
Sammenlegging og frataing. Spørsmål både om
«rest» og om «forskjell». Små inntekts- og utgiftsregnskaper.
Multiplikasjon, nå også med tresifrede
tall. Divisjon med enertall, med rene tier- og hundretall
og med to- og tresifrede tall. Øvinger i å runde av
divisor til nærmeste rene tier- eller hundretall. Råde
delings- og målingsdivisjon. Barna setter om hele multiplikasjonstabellen
til divisjonstabell.
Praktiske opgaver om kjøp og salg, arbeidsinntekter
m. m. blir brukt paa alle trin, gjennem hele
skoleåret.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Normalplanen 1922, s. 24». Versjon 2026-09-28. /planer/n22/n22-komplett/s/48/