3
I skoler med flere årskull i samme klasse, høver
det at det partiet som ikke har høitlesning, leser
igjennem et lesestykke på egen hånd og efterpå
gjør rede for innholdet.
I første avdeling leser en som regel bare én målform.
Fra 4. skoleåret leser en begge mål.
Ved alle skoler skal det være en boksamling, og en
må legge stor vekt på at den blir så god og rikholdig
som mulig. En må alltid passe på at barna
steller pent med bøkene. Boksamlingen må en
holde godt ved like og helst øke den hvert år med
nye bøker.
g-
h
i
j
I sammenheng med lesningen og oplesningen forteller
læreren om de største og mest kjente dikterne
våre. Barna må bli vent til under lesningen å
merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene
i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for
større dikterverk stykkene i tilfelle hører til.
Lesebokstykkene bør i så fall bli supplert på den
måten at lærer eller elever leser op somme deler som
ikke står i leseboken, av vedkommende dikterverk,
når dette kan la sig gjøre. Det sier sig seiv at læreren
må ta nødvendige hensyn til barnas standpunkt når
han velger slike stykker. Han bør også prøve å få
barna til å forstå tanken eller formålet med de dikterverkene
som de holder på med, så godt som dette
kan la sig gjøre i barneskolen. Vidløftige utlegninger
må han selvsagt ikke gi sig av med.
Skriftlige øvinger.
a. Gjennem skriftlige øvinger skal barna lære å fortelle
hvad de har sett og oplevd. Barna må derfor
begynne med små stiler så snart de kan skrive.
Gjennem alle skoleårene, men først og fremst i de
lavere klassene, må en huske på at barna tenker i
sitt eget mål. All oplæring i stil må derfor bygge
på bygde-målføret. Barna må fra første stund
bli vent til å si det de skal skrive, først på sitt eget
mål, og så på skriftmålet. — En god og nyttig
øving er å la barna skrive en stil på sitt eget mål
en gang imellem, og efterpå skrive den om på det
målet som er hovedmål i skolen.
19Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
