Normalplanen 1922, s. 111 (skann 223)

OM UNDER VISNINGSMIDLER I DET HELE. Hver skole må ha de læremidlene som trengs. (Se skoleloven § 18). Det beste undervisningsmiddel er den virkelige ting, fremfor alt sett på stedet der den hører heime. Derfor er skoleturer (nøie planlagt) særlig å tilrå. Somme ting kan barna hjelpe til å skaffe, kranier, insekter o. s. v. Når en kjøper utstoppede dyr, må en være forsiktig, da utstopningen somme tider er mindre god. En bør efter hvert prøve å skaffe så mange modeller som mulig, til iakttagelses- og heimbygdsundervisningen i 1. avdeling og naturfagundervisningen o. s. v. i 2. avdeling. Noe kan læreren lage seiv, til dels sammen med barna (f. eks. sandkasse til å anskueliggjøre geografiske grunnbegreper). Noe kan kanskje barna lage seiv i sløidtimene. Når billeder, plancher og kart skal kjøpes, bør en vise kritikk og forsiktighet. Bare det beste er godt nok. Det må stelles pent med tingene når de blir brukt. Efterpå må de alle sammen settes på plass. Opklebingen bør være på papp eller lerret, kart i regelen på lerret. Kart uten lerret, på sterkt papir, kan tilrås små skoler. Billeder og plancher bør klebes op. I 1. avdeling kan en bruke lerretskart med ophengningsramme. Der kartene blir brukt bare i én klasse, bør en sette dem op i ramme under taket med oprullingsfjær. Kritt-tavlen (den sorte tavlen) er kanskje eller burde være det undervisningsmidlet som blir mest brukt i skolene, særlig i de lavere klassene. Med en lettere tegning, et riss, og en kort forklaring, opnår en mer enn med mange ord.

Normalplanen 1922 s. 111 skann 223

Siter