9
Apostlenes liv og virke, ved utvalgte stykker av
Apostlenes gjerninger.
3. Katekisme. __ ,
2. og 3. artikkel, 3. og 4. part. Skriftsteder og
salmevers.
4. Kirkehistorie. , ,
Den første kristne kirke gjennemgar en under
bibellesningen. Trekk fra forfølgelsene mot de kristne.
Konstantin den store. Munkevesenet. Pavedømmet.
7. skoleåret.
1. Bibellesning.
Utvalgte avsnitt av et av evangehene (Lukas eller
Mathæus), utfylt med enkelte stykker av de andre
evangeliene, — bergprekenen gjennemgår en grundig.
2 Katekisme.
Avsluttende, fyldigere gjennemgåing av trosbekjennelsen
og budordene. 5. part. Skriftsteder og
salmevers. Kirkeåret og gudstjenesten.
3. Kirkehistorie. . .
Reformasjonen. Reformasjonen i Norge. Pietismen.
Metodismen. Oplysningstiden. Hans Nielsen
Hauge. Grundtvig, Landstad og Blix. Bibelselskaper
og misjonsselskaper. Kirkelig arbeid i de enkelte menigheter.
VINK.
Læreren må alltid huske at det barna lærer i religionstimene,
skal de lære til grunnlag for sin tro, og til regel
for sitt liv. Alle grenene av faget må en knytte
nøie sammen. Bibelhistorien må være det centrale i undervisningen
i kristendomskunnskap.
Til fortellingene kan læreren knytte samtaler. De må
være korte, og legges slik at de tjener til å forklare og
utdype stoffet. — t De nødvendige geografiske, historiske
og kulturelle oplysninger må bli gitt, enten under torberedelsen
av stykket eller under samtalene om stykket efter
at det er fortalt. Vidløftige utlegninger og betraktmncrer
bør en holde sig fra. Hovedsaken er at fortellingene
blir så levende som mulig, slik at de f anger interessen hos
barna og virker på deres Meise og vilje.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Normalplanen 1922, s. 9». Versjon 2026-09-28. /planer/n22/n22-komplett/s/19/