72
5, Lokale og redskaper.
Der en enda ikke har brukbart gymnastikklokale,
får en inntil videre bruke et vanlig skolerum. Dette
bør i så fall få noen enkle redskaper — en bom, noen
ribbefelter og tau vil være lette å sette op. — For
øvingene ute bør det også bli satt op noen redskaper,
under halvtak, så de ikke blir ødelagt.
6. Renhold og lufting.
Gulvet i gymnastikklokalet må en gjøre rent efter
hver time, helst tørke av det med våt svaber. Dessuten
vanlig renhold. Til tross for påpasselig renhold
tør en ikke gå ut fra at gulvet er så rent at læreren
kan la barna sette eller legge sig ned — i fall en driver
kroppsøvingene i skolerummet. Derfor bør en la
hver elev få en liten matte av sekkestrie, gulvteppetøi,
linoleum eller lignende, av størrelse på lag y 2 meter
i firkant.
Gymnastikklokalet må en lufte ved gjennemtrekk
før hver time. Har en øvingene i skolerummet, må
også dette først bli godt luftet.
7. Individualisering.
Skal hver enkelt elev få størst mulig nytte av
øvingene, må læreren individualisere — særlig ved
ensartede og større partier. Han deler partiet i avdelinger
efter utvikling og dyktighet, og avdelingene får
såvidt mulig forskjellig gymnastikk. Særlig gjelder
dette hev-øvinger og hopp, som lett lar sig lede av
avdelingsførere.
8. Opmerksomhet.
Det må være opmerksomhet, ro og op strekning
under øvingene. Det får en lettest ved en korrekt
bruk av kommandoordene «Rett» (Giv akt), «Stilling»
og «På stedet hvil». Efter de to første skal det
inntre ro og full opstrekning, med fri og utvungen
holdning, ingen stivhet, ikke noe press. Efter «På
stedet hvil» inntrer den skarpe overgang mellem
arbeidsstilling og kvilestilling. Krev ikke ro for lenge;
stiller en for store krav, blir barna urolige, slappe
og trette.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Normalplanen 1922, s. 72». Versjon 2026-09-28. /planer/n22/n22-komplett/s/144/