Normalplanen 1922, s. 71 (skann 143)

71 Når en planlegger og mens en driver øvingene, bør en holde sig for øie: 1. Øvinger ute. Best vilde det være om en alltid kunde drive øvingene ute i fri luft; men været legger ofte hindringer i veien. Derfor må en være forberedt på å måtte drive øvingene likeså vel inne som ute. Ute bør øvingene inneholde rikelig med leik og idrett: sprangleiker, forskjellige løp og kappløp, forskjellige hopp i høide, lengde og dybde, stavhopp, hoppe bukk, slå hjul, stupe kråke, ball-leiker, kasteøvinger, kamp- og bæreleiker m. m.; til dette kommer skiløp, skøiteløp, kjelkeaking, snøballkamp og svømning. Har en satt op noen enkle redskaper ute, vil en også få høve til å øve en hel del nyttige og morsomme hev-øvinger og hopp. 2 Øvinger inne. Inne er plassen liten. Derfor må de rent gymnastiske øvingene få størsteparten av tiden. Selve omfanget av øvingene kan bli nokså ulikt ved de forskjellige skoler, avhengig av de lokale forhold, adgangen til redskaper, den utdannelse lærerne har m. m. Seiv når været ikke tillater at en driver all øving ute, vil en likevel ofte kunne ta en rask springmarsj, et kappløp eller en leik ute til å skifte på med; en bør da nytte høvet. 3 Arbeidsplan. En må arbeide efter fast plan og opsatte tabeller. Øvinger og tabeller som høver for ett alderstrin, høver ikke for alle andre. Derfor fins tabeller opsatt for de forskjellige forhold. Det gjelder å bruke tabellene til rettledning, og forberede sig til hver time. Planløst arbeid vil her som i andre fag ikke gi den vinning som en med rette kan og bør vente. 4 Tiden. Øvingene bør en helst ta på lag midt i undervisningen, med y 2 time om gangen, f. eks. først 3 timer vanlig undervisning, så y 2 time kroppsøvinger. Derefter frokosthvilen, og så 2 timer vanlig undervisning.

Normalplanen 1922 s. 71 skann 143

Siter