Normalplanen 1922, s. 68 (skann 136)

68 På alle trin øvinger for å utvikle resonans og åndedrag. Toneomfang: 4. skoleåret c—f. 5. » h —f 6. » b—f. 7. » a—f. Når barna leser flytende, synger de foruten efter boken også efter salmeboken og den sangboken (tekstboken) som skolen bruker. METODISKE VINK. Sangtimen bør begynne med stemmeøvinger, fra først av korte og lette øvinger med lite toneomfang, sunget med svak stemme. På de høiere trin gradvis utvidet toneomfang og styrke og mer planmessige øvinger. Det blir først sunget lange enkelte toner, så flere i rekkefølge op og ned, og til slutt hele skalaen. Når en øver, bruker en skiftevis bokstavnavn på tonen, solfanavn, og selvlyd med lette medlyd (m, n) foran. En må legge vinn på riktig stilling under sangen, riktig munnstilling, rett tonetrykk, korrekt og ren uttale, og på å utvikle åndedrag og hoderesonans. Barna må lære å bruke stemmen rett, — uvaner og feil (neselyd, halsklang o. s. v.) må ikke få snike sig inn. Når en øver inn notelæren, går en skrittvis frem; for hver time tar læreren det han har bruk for og kan nytte straks. Ved hjelp av tonestigen, linjesystemet (og orglet) viser han hvorledes hver ny skala er bygd, h\orledes den forholder sig til det som før er lært, — og at moll-skalaen er lik en skala på 6. trin i dur. En metodisk lærebok med noter, tekst og teoretisk stoff må alle barn ha så snart de greier å nytte den. Har skolestyret ikke fastsatt en viss metode som en skal følge i sangoplæringen, må læreren seiv velge en (klang- eller formelmetoden), og den planen som er valgt, må en følge gjennem hele skolen. Alle barna skal være med i sangen. De minst musikalske må læreren hjelpe på beste måten, så de kan følge med med svak stemme. Finner læreren — efter samvittighetsfull prøving i flere år — at et barn helt mangler øre, får det siden bare høre på.

Normalplanen 1922 s. 68 skann 136

Siter