Normalplanen 1922, s. 62 (skann 124)

Barnet tegner efter øiemål ; til kontroll og støtte for dette øver en det i å ta siktemål. Linjal eller lignende hjelpemidler må ikke brukes uten til konstruksjonstegning. Størst vekt legger en på at barnet opfatter og gjengir hovedforholdene korrekt. 4. Efter hvert blir virkningen av lys og skygge gjengitt. Barnet utvikler fargesansen ved at det også fargelegger tegningene. Tegningene av de flate ting i 4. og 5. klasse høver det godt å fargelegge; de vil ellers bli stående som tomme omriss. Hele skolen opover bør især de tegningene som barnet utfører efter naturgjenstander, bli fargelagt, da naturfargene er vakrere enn alle andre. Som i småklassene bruker en i 4. klasse fargestifter til fargelegging, fra 5. klasse og opover bruker en foruten fargestifter og kullstifter også vannfarger. 5. Både i gjengivelse av form, farge og skygge skal barnet prøve å gjengi tingen slik som det seiv ser den. Derfor må det alltid kunne se tydelig den tingen det skal tegne. Blir det tegnet efter små modeller, må det være mange av dem til klassen. Likevel bør barnet ikke bare tegne mindre ting, sett på kort avstand, men også større ting, sett på lengere avstand, så det kan lære sig til å holde de store forhold for de viktigste. 6 Når barnet tegner de flate tingene i 4. og 5. klasse, må modell-flaten vende rett mot det, så perspektiviske vanskeligheter ikke skal gjøre sig gjeldende. De gjenstandene som er nevnt i de opsatte modellrekkene, er bare å regne for eksempler. En kan altså supplere dem eller bytte dem med andre. Rekker en ikke å tegne alle, springer en over så mange på hvert trin, at det i alle fall på øverste trin blir tegnet en del runde og firkantede ting perspektivisk. 7 Jo høiere en kommer op i klassene, desto mer vil de ulike evner hos barna gjøre sig gjeldende. Dette må læreren ta hensyn til, så ikke de minst evnerike holder de flinkeste tilbake. ( Læreren må opmuntre barnet til nå og da å tegne heime, gjerne ting efter eget valg. 62

Normalplanen 1922 s. 62 skann 124

Siter