3
4
5
Naturfagundervisningen skal lære barnet å skjønne
den lovbundne sammenheng som rår både i den livløse
og i den levende natur. Når det gjelder naturlæren,
er dette en selvsagt ting. I den organiske
natur trer ikke det lovbundne så skarpt frem, og
læreren må derfor gjøre barna særskilt opmerksom
på det. Av de lovene som er mest iøinefallende i den
organiske natur, kan f. eks. nevnes at bygning og levevis
er avpasset efter opholdsstedet og endrer sig under
endrede livsforhold (kulturplanter, husdyr), og at
alle levende ve sener er avhengige av hverandre. (Dyr
lever av planter eller andre dyr; insektsbestøvning
o. s. v.) — Undervisningen i naturfag skal også åpne
barnets øine for hensiktsmessigheten i naturen og for
skjønnheten i den, så den kan vekke deres interesse
og glede.
I botanikk og zoologi legger en hovedvekten på de
planter og dyr som har særlig verd for menneskene.
Husdyrene må bli særlig grundig gjennemgått (en tar
med husdyrstell, lyse, varme fjøs, nok mat og drikke,
produkter av husdyrene o. s. v.). I bygder der fedrift
er en hovednæringsvei, tar en også med litt om omsetning
(vending) av husdyrproduktene, i sammenheng
med regneundervisningen.
Dyr og planter som lar kjennemerkene for familien
eller slekten komme klarest frem, blir inngående skildret
(typer). En kan da skildre mindre utførlig de
andre dyr eller planter som en gjennemgår i sammenheng
med typen. Har en f. eks. gjennemgått bygningen
av karve i detalj er, behøver en ikke å hefte sig
særlig ved bygningen av gulrota; men det verd planten
har for mennesker og dyr kan en gjennemgå grundig.
Et utkast til plan for skolehager følger som tillegg.
58Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Normalplanen 1922, s. 58». Versjon 2026-09-28. /planer/n22/n22-komplett/s/116/