53
7. skoleåret.
I. KJEMI.
Grunnstoff er; sammensatte stoffer.
Særdelene (bestanddelene) i luften: Kvelstoff, surstoff.
Hvordan de blir fremstilt. Hvad egenskaper de
har. Hvor de fins.
Forbrenning.
Litt om baser, syrer og salter.
Vannei og særdelene i det (bestanddelene): Vannstoff
— fremstilling og egenskaper.
Ammoniakk. Salpetersyre.
Kullstoff. Kullsyregass. Kullos. Brensel og belysning.
Organiske stoffer: Fettstoffer, kullhydrater, eggehvitestoffer.
Klor — bleiking og desinfeksjon.
Svovel. Svovelsyrling (bleiking). Svovelsyre.
II. HELSELÆRE.
Undervisningsstoff: Hvorledes menneskekroppen er
bygd. Hovedreglene for hvorledes en kan verne om heisen.
Under heimbygdskunnskap i 1.—3. skoleåret — og når
det høver, også i de andre klassene — bør en ta med ting
som hører helselæren til: tannrøkt, renslighet, frisk luft,
værelser med og uten sol o. s. v.
Merk for 7. skoleåret: Røkt av organene gjennemgår
en så vidt mulig efter hvert som de blir skildret. De delene
av helselæren som det ikke høver å ta på denne måten,
samler en i særskilte avsnitt til slutt.
Benbygning: Den opgave benene har, navn på de viktigste
benene, kjemiske særdeler (bestanddeler). Benhinne,
ledd. — Benbrudd, forvridning, lemmer av ledd.
Muskler: Hvorledes muskelen er bygd. Bøie- og
strekkemuskler. Øving av musklene: Kroppsarbeid, gymnastikk,
leik, sport — overanstrengelse.
Fordøielsesredskapene: Munnhule, svelg, spiserør,
mavesekk, tarmer.
Matopløsningen: Munnspytt, mavesaft, galle, bukspytt,
tarmsaft.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Normalplanen 1922, s. 53». Versjon 2026-09-28. /planer/n22/n22-komplett/s/107/
