Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989, s. 115 (skann 117)

grunnlag og kilde for den kristne tro. Derfor kommer disse emnene først. Hvordan kristendommen manifesterer seg, er vist ved å gå fra det nære og kjente i emnet kirken og kristenlivet på hjemstedet til det mer fjerne i emnet kirken gjennom tidene. I hovedemnene du og jeg og fellesskap og samfunn tar planen opp etiske problemstillinger spesielt. Det er lagt vekt på spørsmål som er knyttet til menneskelige relasjoner, samfunnsliv og bruk av naturressurser. Sammenlagt skal undervisningen gi et samlet og levende bilde av Jesus Kristus, og gi kunnskap om sentrale kristne begreper. Arbeidet med Bibelen er grunnleggende i alle hovedemnene, og det er viktig at elevene får veiledning og øvelse i å bruke den. Derfor er hovedemnene Jesus, Bibelen og mennesket og den kristne tro de mest omfattende emnene. Andre religioner og livssyn er det minst omfattende emnet og har et naturlig tyngdepunkt på ungdomstrinnet. Alle hovedemnene er med under hver treårsperiode. Det er naturlig å gi de mest omfattende hovedemnene størst rom i undervisningen. Hovedemnene kan likevel få ulik vekt og omfang på ulike årstrinn. Det kan la seg gjøre å sløyfe ett eller flere hovedemner på et klassetrinn, men innenfor treårsperioden må alle emnene være med. Lærestoffet og hva som skal vektlegges i hvert hovedemne, går fram av teksten til de ulike emnene. Til lærestoffet hører også bibeltekstene og salme- og sangutvalget som er oppført etter hovedemnene. I arbeidet med delemnene på de forskjellige klassetrinnene må selvsagt langt flere tekster, salmer og sanger tas med. Delemnene og stikkordene konkretiserer stoffet i hovedemneteksten og viser progresjonen i de ulike treårsperiodene. Det er en indre sammenheng mellom hovedemnene, og flere hovedemner utfyller hverandre. Det er lagt vekt på at blant annet etiske spørsmål og religiøse ytringsformer kan tas opp under flere hovedemner. I det lokale læreplanarbeidet må derfor hovedemner, delemner og stikkord ses i sammenheng. Rekkefølgen av delemnene kan endres, men de må ses i sammenheng med delemner under andre hovedemner. I noen tilfeller kan det være naturlig å arbeide med temaer som går på tvers av flere hovedemner. Lærestoff om et tema som for eksempel mennesker som møtte Jesus, kan hentes fra blant annet følgende hovedemner: Jesus, mennesket og den kristne tro, kirken og kristenlivet på hjemstedet, kirken gjennom tidene. Stoff fra etikkemnene kan også brukes i forbindelse med et slikt tema. Ved sammenstilling av hovedemner og vektlegging av delemner i forbindelse med årsplanleggingen må det tas hensyn til elevenes alder og modenhet. Stofftilfanget i hovedemnene ligger også vel til rette for tverrfaglige opplegg og prosjektarbeider i forbindelse med mange fag: norsk, musikk, orienteringsfag, naturfag, samfunnsfag, heimkunnskap og duodji. Det er særlig aktuelt i emner som gjelder familiekunnskap, samlivslære, rusgifter, natur- og miljøvern og i forbindelse med undervisningen i andre religioner og livssyn. Skal det arbeides tverrfaglig med for eksempel temaet mobbing, er det aktuelt å hente stoff fra disse hovedemnene i kristendomskunnskap: du og jeg, fellesskap og samfunn, mennesket og den kristne tro, andre religioner og livssyn. Sang og musikk står sentralt i kristendomsundervisningen, og hører med under alle hovedemnene. Salmer, kristen sang og musikk er også en viktig kilde til å forstå hva kristendommen har å si for enkeltmennesker og for det kristne fellesskapet. Elevene må få kjennskap til eldre salmediktning og til det som skjer i det kristne sang- og musikklivet i dag. Elevene må få kjennskap til samisk salmesang og syngemåte, også lokale variasjoner. Elevene må videre få 115

Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989 s. 115 skann 117

Siter