Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 232 (skann 234)

medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjemaer. Rapport, utstilling. Drama. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, diagrammer, statistikk m.v. Bruk av lokalsamfunnet som læringsressurs: Ekskursjoner og feltstudier. Lokalhistorie. Lokalgeografi. Foreldrene som samarbeidspartner. Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale-, innsyns- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser. Kontakt med offentlige og private kontorer og organer. Avklaring av begreper, definering og vurdering av problemer, problemløsning: Formulere problemstillinger, øvelse i å undersøke, analysere, tolke, forstå og forklare, se etter helheter og deler, sammenhenger og motsetninger, forutsetninger og konklusjoner, fakta og vurderinger, vurdere alternativer og løsninger og treffe valg. INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og får betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse. Livsformer og tradisjoner som har preget familien i ulike tider og kulturer, bør belyses. Elevene må få innsikt i endringer i familiens struktur og funksjoner og i familieroller og samlivsformer. Spørsmål omkring kjønnsroller og likestilling må få bred plass. Delemnet om familien bør ses i sammenheng med lærestoff i heimkunnskap, kristendomskunnskap og livssynskunnskap. Spørsmål som er knyttet til ungdomstiden og de unges livssituasjon, hører inn under dette hovedemnet. En må søke å belyse problemstillinger ut fra elevenes erfaringsverden. Dermed kan elevene få en mer bevisst holdning til seg selv, sin egen utvikling og sine omgivelser. Overgangen fra barndom til ungdom, samlivsspørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale temaer. For å gi de unge perspektiver på sin egen livssituasjon bør en vise hvordan det var å være ung i tidligere tider, og hvordan ungdom i andre deler av verden har det i dag. En må forsøke å skape innsikt i hvordan den enkeltes livssituasjon påvirkes av andre, og hvordan sosiale roller som knytter seg til det å være ung, er en del av vår kultur. En bør drøfte med elevene de utfordringer og muligheter framtiden gir, og hvordan de kan være med og påvirke sin egen og medmenneskers framtid. Innenfor dette hovedemnet bør en også behandle ulike sider både ved elevenes eget lokalsamfunn og ved lokalsamfunnet som generell kategori. En bør belyse faktorer som virker inn på utformingen av et lokalsamfunn, og trekke sammenligninger med lokalsamfunn i tidligere tider og i andre land. Dette skal bidra til at elevene lærer å forstå hva et samfunn og en kultur er. Ved å studere de ideer, verdier og normer m.v. som preger ulike kulturer, kan en forstå fremmede kulturer ut fra deres eget verdigrunnlag, og få syn for sammenhengen mellom kultur og identitet. Slik kan elevene også få innsikt i likheter og variasjoner mellom ulike kulturer. Enkeltmennesket, kulturell sammenheng og sosialisering: Oppvekstmiljø. Sosiale normer og roller. Sosialt nettverk. Identitet og tilhørighet. Å være ung. Ungdomsroller og ungdomskulturer. Fra barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettigheter og plikter. Overgrep 232

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 232 skann 234

Funn på siden 5

Siter