Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 219 (skann 221)

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Rettigheter og plikter for den enkelte. Samfunnets ansvar. Politiske partier. Samfunnsborger – verdensborger: Hvordan nasjonene er avhengig av hverandre. Internasjonalt samarbeid og internasjonale organisasjoner. FN o.a. Norsk hjelpearbeid. MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS Gjennom arbeidet med emnet skal elevene få kunnskaper om levevis, tenkemåte og samfunnsforhold i tidligere tider. Ved hjelp av fortelling og elevenes fantasi og evne til innlevelse skal en skape forståelse for hvordan folk har tenkt og handlet under andre forhold enn dem elevene kjenner i dag. Det er viktig å utvikle forståelse for at mennesker og samfunn endrer seg over tid, og at både materielle vilkår, ideer og forestillinger påvirker denne omformingen. Norgeshistorien vil naturlig nok ha bred plass i undervisningen. Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levd i dette landet før oss. Selv om det skal legges særlig vekt på arbeidet med norsk historie fra de eldste tider og fram til 1700-tallet, skal stoffutvalget være åpent i tid. I flere av delemnene er det således naturlig å ta opp temaer fra nyere historie. I forbindelse med vår egen historie bør en ta med noe stoff om våre nordiske naboer, med særlig vekt på det som binder de nordiske landene sammen. Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den kulturkretsen landet vårt tilhører, eller for globale samfunnsforhold i dag. En bør veksle mellom emner der tidligere samfunn blir studert i større bredde (tverrsnitt), og emner som tar for seg lengdesnitt av mer avgrensede sider ved samfunnslivet (for eksempel bostedet gjennom tidene). Norsk historie er, som andre lands historie, rik på myter og sagn om figurer som på ulike måter har hatt mye å si for kulturarven, både lokalt og nasjonalt. Det er viktig at elevene møter denne arven. Elevene må få møte ulike historiske kilder, arbeide med dem og på den måten få oppleve hvordan historie blir til. Dette kan ofte naturlig knyttes til arbeidet med slektshistorie og lokalhistorie. På denne måten kan elevene få styrket opplevelsen av at de selv er en del av historien og selv er med og former den. Lokalhistorisk arbeids- og tenkemåte bør i det hele få bred plass i undervisningen på alle klassetrinn. Elevene skal få orientering om arbeid som blir gjort for å verne fornminner og kulturminner fra nyere tid som det er vår oppgave å gi videre til våre etterkommere. Utvalget av undervisningsemner trenger ikke følge en fast kronologi, men kan veksle mellom stoff fra ulike delemner. 1.–3. klasse Historien vår: Min egen historie. Fra hjemstedets historie. Levekår og arbeidsdeling i hverdag og helg. Myter og sagn. Høytidsdager. 219

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 219 skann 221

Funn på siden 5

Siter